Blir mobbet og er lite fornøyd med seg selv.

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det høres ut som at du har det veldig vanskelig i hverdagen! Og som du også sier, så blir det ekstra vanskelig når du ikke engang våger å stole på de som står deg nærmest fordi du har erfaring med at de svikter deg når du trenger det som mest. Jeg tenker at dette er er vanskelig for deg å greie alene, og vanskelig å stå i alene. Du trenger noen støttespillere, og det kan nok også hjelpe at det kommer inn noen voksenpersoner som kan bistå litt.

Vet lærerne på skolen din om hvordan du har det? Det er nemlig sånn at skolen har en plikt til å sørge for at du har det bra på skolen. Men for å kunne hjelpe deg er de nødt til å vite om hvordan du har det. Kan du snakke med en lærer, helsesykepleier, rektor eller noen andre? Eller om du synes det er vanskelig, kan du be foreldrene dine om hjelp til å snakke med skolen slik at skolen kan sette inn tiltak, og gjøre noe for å få slutt på mobbingen? Hvis skolen synes det er vanskelig, og ikke helt hva de skal gjøre, og føler de har prøvd alt, så kan du jo vise dem denne siden fra utdanningsdirektoratet sine egne sider, og skolens retningslinjer. Der står det mange ting som kan prøves.

Videre tenker jeg ar det kan være fint om du snakker litt med vennene dine. Fortell at du synes det er vanskelig når du opplever at de svikter deg og ikke stiller opp for deg når du har det mest vanskelig. Som regel er det en dårlig idé å "angripe" vennene sine og si at de er kjipe som ikke stiller opp. Det er ofte en bedre strategi å forsøke å si at du synes det er vanskelig med ticsene dine og atferdsproblemene, og at du blir veldig usikker innimellom. Videre kan du si at når du blir usikker, er det ekstra vanskelig at du i tillegg blir mobbet for det. Videre går det så an å spørre vennene dine, kanskje hver for seg, om de kan hjelpe deg med å ikke bli fysisk og slå og sparke de som mobber deg. Spør om de kan hjelpe deg med å få deg på andre tanker eller få deg bort fra situasjonen. Dersom du spør dem hver for seg, blir det vanskelig å "fraskrive seg ansvaret" om de sier ja til deg, at de vil hjelpe deg. Det er også lettere å få dem til å forstå, og å ta litt ansvar når du snakker med dem hver for seg. Og igjen, om du synes det er vanskelig å snakke med vennene dine alene, så kan det jo være en god hjelp i å snakke med dem med en tredje person tilstede, feks. helsesykepleier.

En annen ting jeg tenker kan være nyttig i din situasjon, er å snakke med den eller de personene som sa at du har tics og atferdsproblemer, og be om litt tips og råd til hva du kan gjøre istedenfor å sparke og slå når du blir frustrert og lei deg.

Som sagt, det er vanskelig å stå i dette helt alene. Alle mennesker trenger noen rundt seg. Samle dine rundt deg du og, og få litt hjelp!

Jeg ønsker deg masse lykke til, og heler på deg!!!

Hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no.