Spørsmål og svar

Jeg tåler ikke å bli kjeftet på, har en mamma som har kortlunte!

Jente, 14

Hei, jeg tror jeg har klart å utvikle noe som ifølge chat.gpt er en slags phobia. Jeg har søkt veldig mye på nett fordi jeg opplever at jeg ikke tåler å bli kjeftet på. Mammaen min er veldig utolvmodig og har veldig kort lunte. Hun blir fort kjempe sur, men er også veldig glad ofte så klager ikke på henne. Allikevel når hun først blir sur, er det så ubehagelig at jeg får klump i magen, har lyst til å gråte, stikke av, gjemme meg, og skulle bare ønske jeg ikke fantes. Jeg får høre av vennene mine at jeg er veldig introvert, men har ikke alltid vært det. Begynte ca i 8 klasse å foretrekke å være hjemme over å henge med venner. Uansett, jeg syntes dette er veldig slitsomt, men blir ordentlig redd og tørr ikke si det til noen. Hjelp meg :(

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres utrolig vondt og ensomt ut å ha det sånn, og det er veldig forståelig at du kjenner deg både redd og sliten. Du beskriver en situasjon som mange som har vokst opp med en forelder med kort lunte kan kjenne seg igjen i - når man aldri helt vet når noen blir sint, kan kroppen begynne å reagere som om det er fare, selv ved små tegn på irritasjon.

Når du sier at du får klump i magen, får lyst til å gjemme deg og kjenner at du “ikke orker å finnes”, forteller det at kroppen og følelsene dine er i konstant beredskap. Det er ikke fordi du er svak eller “for følsom” - det er fordi du har lært deg å beskytte deg i en uforutsigbar situasjon. Det er en naturlig reaksjon på stress og frykt, ikke en feil hos deg.

At du ble mer tilbaketrukket i 8. klasse passer også inn i dette: mange som lever med mye uro eller kjeft rundt seg begynner å trekke seg unna for å få ro og kontroll. Det er en måte å overleve på, men det kan føles ensomt, og du kan miste litt kontakt med deg selv og andre.

Jeg skjønner godt at du ikke tør å si det til noen, for det kan føles farlig å “røpe” noe om familien sin, eller å være redd for at folk ikke skal tro deg. Men du fortjener hjelp og støtte. Du skal ikke måtte gå rundt og ha det sånn alene.

Her er noen trygge muligheter du kan vurdere:

Snakk med helsesykepleier på skolen. De er vant til å snakke med ungdom som opplever vanskelige situasjoner hjemme, og de har taushetsplikt. Du trenger ikke vite helt hva du skal si, du kan bare begynne med noe som: “Jeg har det vanskelig hjemme fordi jeg blir veldig redd når mamma blir sint.”

Ta kontakt med en hjelpetjeneste som er trygg og anonym:

Kors på halsen (Røde Kors): chat eller telefon på korspaahalsen.no. Der kan du skrive akkurat sånn som du gjorde her.

Mental Helse Ungdom: du kan ringe eller chatte anonymt på sidetmedord.no.

Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) – gratis, hele døgnet. Du kan også chatte hvis det føles tryggere.

Skriv det ned – du kan skrive dagbok eller brev (du trenger ikke vise det til noen). Det hjelper hjernen å sortere tanker og følelser, og kan gjøre det litt lettere å forstå hva du opplever.

Du er ikke alene i dette, og det finnes voksne som kan hjelpe deg å få det tryggere både inni deg og hjemme. Du fortjener å ha det trygt og bli snakket til med respekt.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 30.10.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål