Jente 15 år! Hvorfor blir jeg lei meg når kjæresten ikke liker meg mer?

Jente, 15

Hei. Jeg er i en gjeng med bare gutter.. Jeg ble forelsket i en av dem og vi er nå kjærester selvom det var Vansklig og tok et år for å få han til å like meg osv. Men en av de andre i gjengen er bestevennen til kjæresten min og han ble VELDIG forelsket i meg fra starten av. Mere enn det kjæresten min ble da. Vi er bestevenner og har vert det selvom han har likt meg kjempe lenge og ble mobba for det av andre også. Problemet er at kjæresten min har aldri hatt kjæreste før og er ikke så god med ting. Alt skal også være så sykt hemmelig og han tørr ikke ta noen skritt osv(og ja jeg snakker med han om det). jeg jobber MYE med han og han har jo blitt mye bedre siden starten av forholdet. Men det er utrolig slitsomt. Jeg synes det er så sykt dumt at hjertet mitt han valgt det vanskeligste og den som viste minst kjærlighet. Jeg føler meg også dritt fordi han ikke liker meg mere og av en eller annen grunn sårer det meg litt. Hvorfor blir jeg lei meg når han ikke liker meg mere?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung, når du opplever at kjæresten din ikke helt innfrir det du forventer av han.

Jeg forstår at det kan oppleves slitsomt og at du blir lei deg når du føler at kjæresten ikke liker deg mer enn han viser. Å være forelsket og ikke få gjengjeldt følelsene sine, er sårt og vondt.

Det trenger ikke å bety at han ikke er forelsket i deg, selv om han ikke helt klarer å vise det. Han har ikke hatt kjæreste før og dette er en ny og usikker situasjon for han. Når du selv har litt erfaring, er du blitt tryggere og lettere tørr å utforske kroppslig nærhet.

Det er ikke alltid at de første kjæresteforholdene innfrir forventingene og ønskene man har. Alle er forskjellige som personer og har ulike erfaringer. Ungdommer kommer også i puberteten på ulike tidspunkt en gang mellom 12-15 år og er forskjellig i modenhet. Jenter er også litt tidligere utviklet enn de fleste av guttene.

Det er også veldig ulikt fra person til person hvor mye fysisk og psykisk nærhet man er vant til og har vokst opp med hjemmefra. Noen er vant til mye fysisk nærhet, mens andre har opplevd mindre av det.

Det er fint at du har vært så tålmodig med han og at du har snakket med han og hjulpet han til å bli tryggere sammen med deg, slik at han er blitt mye bedre. Da vil han minnes det fine dere hadde sammen og at han vil ha med seg en fin og god erfaring.

For din egen del, er det nok viktig at du erkjenner og godtar han som han er, og at han trenger tid. Kanskje klarer han ikke helt å tilfredsstille dine behov akkurat.

Tenk over om klarer å fortsatt være tålmodig en stund til. Om situasjonen blir for strevsom for deg, kan dere være lurt å vurdere å ta en pause og se hvordan det går. Det kan ellers være lurt å ha noen du stoler på og kan prate med om situasjonen din, for å finne ut hva du egentlig vil.

Det er fint at du både har en bestevenn og mange andre venner som du også har det fint sammen med i hverdagen din.

Jeg anbefaler deg også å lese litt i artiklene under.

Ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier

Besvart: 11.11.2022