Er jeg hypokonder?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no når du har ting du lurer på.

Det du beskriver høres ut som helseangst som er det mer moderne og faglige ordet for hypokonderi. Når du har helseangst blir hjernen din som en overfølsom røykvarsler. Den tolker helt ufarlige kroppssignaler, som vanlig mageknip, som tegn på alvorlig sykdom.

Tankene våre bestemmer hvordan vi føler oss. For at du skal bli bedre må du først og fremst huske på at tanker ikke er farlige og representerer ikke en sannhet. Du har ikke kontroll over at tankene kommer, men du har kontroll over om du ønsker å gå inn i disse tankene eller ikke. Du kan tenke på en telefon som ringer. Du kan ikke bestemme at den ikke skal ringe, men du kan selvbestemme om du skal svare. Ringingen vil oppleves forstyrrende og ubehagelig i begynnelsen, men mindre forstyrrende og ubehagelig etterhvert. Til slutt vil den stoppe å ringe. Med dette mener jeg at når tankene om at du kan være syk kommer så forsøk å aksepter at de kommer, men gjør et aktiv valg på å ikke gå inn i de. La de komme, men bare suse forbi igjen.

Det kan også være nyttig å forsøke å rette fokuset utover og ikke så mye innover mot kropp, helse og sykdom. Som jeg nevnte innledningsvis har mennesker som er redde for å bli eller være syke ofte et veldig innoverrettet fokus som gjør at man merker de minste tegn til at kroppen oppfører seg litt annerledes enn den pleier. Slik oppførsel tolkes alltid som at noe er galt og at man er syk, som skaper ytterligere stress. For noen så kan pusteøvelser og avspenningsøvelser være hjelpsomt for å skifte fokus. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.

Når du har helseangst, blir kroppen og hjernen din låst i en ond sirkel som utløser panikksymptomene du forteller om: Ett eksempel på en slik ond sirkel er: Du legger merke til små helt normale endringer i kroppen din feks. et lite stikk i brystet, pulsen øker fordi du reiser deg raskt, eller føle deg litt tung i pusten fordi du er sliten. Hjernen din feiltolker dette signalet umiddelbart. I stedet for å tenke "jeg er bare sliten", tenker helseangsten: Hva om jeg ikke får puste? Eller Hva om hjertet svikter? Hjernen oppfatter katastrofetanken(e) som en reell, livstruende fare (på lik linje med å møte en bjørn i skogen) og begynner å pøse ut adrenalin og kortisol. Adrenalinet gjør at pulsen skyter i været, blodårene trekker seg sammen, og du begynner å puste overfladisk (hyperventilere). Dette fører til at du blir svimmel, skjelven og føler at du kveles. Når disse panikksymptomene oppstår, tenker helseangsten din: Jeg hadde rett, det er noe alvorlig galt med meg! Dette trigger enda mer panikk og sirkelen er i gang.

Når panikksymptomene kommer kan du forsøke dette for å roe deg ned:

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

Det kan hende det vil være godt for deg å snakke med noen som kan hjelpe deg med dette. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om angst hos ungdom. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Vi har valgt ut dette for deg

Har du tankekjør og grubler mye?

Er du redd for alvorlig sykdom?