Jeg tror at foreldrene hater meg

Jente, 15

jeg tror foreldrene mine hater meg. mamma og pappa er skilt og mamma vil ikke ha meg hun vil at jeg skal bo med pappa men pappa har fått seg en ny familie han fokuserer på, mamma sier åpent at hun liker søstera mi mer en meg og hun forsvarer alltid ste faren min når han snakker dårlig om meg eller kjefter på meg. startet akkurat 1 klasse på vgs jeg følte meg veldig syk og spurte om jeg kunne bli hjemme men hun begynte å skrike på meg og sa at hun skal sende meg til pappa om jeg ikke drar til skolen. jeg for ikke lov til å ha familie hunden inne på rommet mitt fordi hun mener at jeg er skitten. mamma bruker ingen form av rus jeg tror bare hun generelt hater meg. jeg har hatt barnevern saker før men de gjør ingenting. jeg ville ikke bo her lenger men jeg vil ikke bo med pappa heller, heller ikke på instu, jeg prøvde å drepe meg selv når jeg var 9 år gammel fordi mamma pleide å slå meg å låse meg inne på rommet mitt jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Svar

Hei,

Det må være svært vondt for deg å føle at foreldrene dine hater deg og at din mor ikke vil ha deg, mens far fokuserer på sin "nye" familie. Det høres ut som at du savner omsorg og støtte.

Det er ikke alltid lett å snakke om vanskelige følelser med foreldre, men jeg tenker det er viktig at du forteller dine foreldre hvordan du opplever dem. Da er det viktig at dere snakker om dette når det er rolig hjemme, ikke når situasjonen har eskalert. Det er sjelden man klarer å høre på hverandre hvis man er midt i en krangel. Mitt råd til deg er at du prøver å snakke om dine opplevelser når det er rolig hjemme.

Du sier at mamma pleide å slå deg, men sier ikke noe om hun fortsatt gjør det. Hvis hun gjør det, er det viktig at dette stoppes. Å bli utsatt for vold er ikke greit og det kan få negative konsekvenser for livet fremover.

Du sier at du ikke vil bo hos mamma, pappa eller institusjon. Jeg tenker ikke at du bør bo på institusjon. Jeg tenker du og dine foreldre bør få hjelp til å snakke sammen og din mor bør få hjelp på hvordan hun bedre kan forstå deg og dine følelser.

Det er beklagelig at du ikke opplever at barnevernstjenesten har gjort noe for å hjelpe deg. Jeg håper at dine opplevelser og erfaringer med barnevernstjenesten ikke stopper deg i å be om hjelp igjen. Det er ikke alltid barnevernstjenesten klarer å hjelpe barn og ungdom. Det er ulike årsaker til det. Men jeg kan på generelt grunnlag si at barnevernstjenesten tar det på alvor dersom barn og unge ikke får den omsorgen de trenger. Hvis du synes det er vanskelig å ta selv kontakt med barnevernstjenesten igjen, kan du snakke med helsesykepleier eller andre voksne på skolen som kan hjelpe deg med det. Det kan være at samtaler med helsesykepleier/voksne på skolen kan hjelpe deg videre, uten at det er behov for å kontakte barnevernstjenesten.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge eller bruke chat tjenesten. Telefonen er åpen hele døgnet, mens chat tjenesten er åpen fra kl. 16.15 - 22.45 alle dager bortsett fra lørdag. Da er det åpent til kl. 23.45.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 2.9.2025