Lurer på hvordan hjelpe venninnen med det hun sliter med av panikkangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg leser her at du allerede gjør masse for å hjelpe venninnen din med det hun sliter med av panikkangst. Du er der for henne når hun har det vanskelig og du hjelper henne med å fokusere på pusten. Det er veldig bra og noe jeg er sikker på at hun setter stor pris på.

Det er først og framst ikke din jobb å hjelpe din venninne med det hun sliter med av panikkangst. Det er det hennes foreldre, fastlegen hennes og hennes behandlere som har ansvaret for. Det du skal gjøre er å være hennes venninne.

Men dersom du vil være en støtte for henne kan du snakke med henne om hvordan du kan hjelpe henne når hun får panikkangst. Jeg er sikker på at hun kan fortelle deg hvordan du kan hjelpe og støtte henne. For hun kjenner jo seg selv best og vet hva hun har behov for av hjelp og støtte.

Jeg skal fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen råd som både kan hjelpe deg og venninnen din. Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst man har, så er det slik at hvis man begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med venninnen din og spør henne hvordan du kan være til hjelp for henne neste gang hun får et angstanfall. Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan også lære deg litt om angst og gi deg noen råd om hvordan du kan være en støtte for venninnen din.

Husk at du først og fremst skal være hennes venninne! Det er ikke din oppgave å hjelpe henne, men du kan være en støtte for henne. Snakk derfor med henne og spør henne hvordan du kan være en støtte for henne.

Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker både deg og din venninne masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no