Spørsmål og svar

Hva er forskjellen på førstegangsvitnemål og ordinær kvote?

Jente, 17

hei! jeg går nå 1 året på musikklinjen på vgs men som sikkert mange andre så tenker jeg på studier og sånn. jeg har mest lyst til å jobbe i underholdningsbransjen men ettersom det kan være veldig usikkert tenker jeg på andre muligheter også. det eneste andre jeg tror jeg kunne tenkt meg kunne vert psykologi, sexologi eller filosofi. men dette er studier som har megahøyt snitt. jeg har ikke dritdårlig snitt men ikke oppe i 5,4. jeg snakket med broren min om dette og han sa noe om at man kan få studiepoeng av ett årsstudium og folkehøgskole som kan hjelpe deg med å få opp snittet og komme inn på studier. men jeg skjønner ingenting av hvordan studiepoeng og snitt fra videregående og noenting funker når jeg søker studier. kunne jeg fått en enkel forklaring på det? og hvordan er det mulig for meg å komme inn på f.eks filosofi hvis jeg går ut av vis med 4,5 i snitt? jeg skjønner rett og slett null og niks. takk på forhånd!

Svar

Takk for spørsmålet ditt, og flott at du tenker på fremtiden! Du har absolutt litt tid til å finne dette ut, men det er fint å høre at du tenker på dette.

Broren din har rett i at man kan få tilleggspoeng, men de poengene gjelder ikke i alle situasjoner. Vi skal forklare så godt vi kan, selv om vi ikke syns det er så lett å forklare enkelt :)

Når du søker høyere utdanning, så søker du med karaktersnittet du fikk på vitnemålet ditt fra videregående. Men det er to kategorier man søker i, såkalte kvoter. Den ene heter kvote for førstegangsvitnemål, og den andre heter ordinær kvote.

Du kan lese mer om forskjellen på disse i denne artikkelen.

Førstegangsvitnemålet ditt består bare av karaktersnittet ditt, og i tillegg så legger du til litt poeng for realfag og språkfag du har hatt på videregående. Man kan ikke endre på førstegangsvitnemålet, og man ikke legge til noen poeng, ta opp og forbedre fag, eller andre måter å forandre poengsummen på. Man kan søke med førstegangsvitnemålet til og med det året man fyller 21 år.

Rundt halvparten av de ledige studieplassene, holdes av til de som søker med førstegangsvitnemål. Og grunnen til at det er sånn, er at unge mennesker som akkurat er ferdig på videregående, ikke skal måtte behøve å konkurrere om samme studieplasser som de som er eldre, og som har hatt flere år på seg til å ta opp fag og få bedre karakterer, og få tilleggspoeng.

I kvoten for førstegangsvitnemål er snittet lavere enn i ordinær kvote - for man konkurrerer bare med snittet fra videregående, og ingen andre har kunnet legge til tilleggspoeng heller.

Ordinær kvote er for den andre halvparten av studieplassene. Ordinær kvote er også for de som er eldre enn 21 år (men yngre kan også komme inn på ordinær kvote - når man søker utdanning, så vurderes man automatisk i begge kvotene, og søker automatisk på den kvoten du gjør det best i). Den store forskjellen på kvoten for førstegangsvitnemål og ordinær kvote, er at i ordinær kvote så kan du legge til ulike poeng.

Kort fortalt kan du legge til tilleggspoeng (maks 2) og alderspoeng (2 i året, maks 8). I tillegg kan du ta opp fag fra videregående som privatist, og prøve å få bedre karakterer enn du hadde fra før. Så i ordinær kvote har du muligheten til å både legge til poeng, endre fag og endre snittet ditt.

Les her på Samordna Opptak om poengene du kan få.

Men - selv om du kan få mer poeng i ordinær kvote, så har de andre som søker også flere poeng, siden de også kan legge til poeng. Så derfor er poengsummen ofte en del høyere i ordinær kvote enn for førstegangsvitnemål.

Her kan du se en oversikt over bachelorgrader i psykologiske fag, som eksempel. Der ser du på høyresiden at de er to forskjellige poengsummer, en for førstegangsvitnemål, og en for ordinær. Den ordinære har høyere poengsum - nettopp fordi man kan legge til poeng.

Poengsummen for å komme inn på høyere utdanning, varierer fra år til år, og fra lærested til lærested. Så det er ikke så lett å spå akkurat hvor du vil komme inn, eller hvor høyt snitt du vil få på videregående. Men dersom du går ut med et lavere snitt enn du trenger for å komme inn der du vil, så er det riktig som broren din sier at du kan få tilleggspoeng av enten folkehøgskole eller høyere utdanning i ett år - men kun 2 poeng til sammen, som kun kan brukes i ordinær kvote. I tillegg kan du legge til 2 alderspoeng i året, og i tillegg prøve å ta opp fag som privatist og få bedre karakterer enn du fikk.

Så hvis du går ut med ca 45 poeng (ca 4,5 i snitt), så kan du legge til 2 poeng og få 47 poeng (ca 4,7 i snitt) og legge til alderspoeng som hever poengsummen enda mer. Men, du kan bare gjøre dette i ordinær kvote, som ofte har høyere poengsum for å komme inn. Så før du begynner med dette, bør du titte på aktuelle utdanninger, og se hva snittet er omtrent for å komme inn i ordinær kvote.

Dette ble et langt svar, og kanskje ikke så enkelt forklart som vi ville - men det er litt komplekst! Det korte svaret er det er to kvoter - den ene kan man ikke forandre på eller legge til poeng på, og den har lavere snitt. Den andre kvoten har høyere snitt, men man kan legge til ulike poeng. Les linkene vi la ved over, så står det god oversikt over dette. Og du kan også bruke en karakterkalkulator for å regne ut snittet ditt, inkludert ekstra poeng.

Du har god tid til å finne ut av og forstå dette, så ikke bli frustrert hvis du ikke får full oversikt med en gang! Gjør det så godt du kan på skolen, og så blir det spennende å se hvilket snitt du får, og hvilken utdanning du vil søke. Lykke til :)

Hilsen utdannings- og jobbrådgiver, Ung.no

Besvart: 29.3.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål