Det kan være vanskelig å samarbeide med moren min

Gutt, 14

Hei, jeg er et veldig voksent barn! Så plis bare stol på det, for jeg har kun 1000 tegn til å skrive alt dette(det hadde vært fint om den grensen kunne blitt høyna). Jeg og moren min har alltid hatt et godt forhold, MEN de siste årene har jeg "lagt merke til" eller blitt eksponert for en del. Hun er et fint menneske, men jeg oppfatter henne som kanskje litt, ja jeg vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke, kanskje litt egoistisk? Jeg får inntrykk av at hun tømmer seg mye mer ovenfor/til far, enn da far gjør ovenfor hun. Når det oppstår konflikt er moren min egentlig alltid den som takler det dårligst. Og jeg opplever ofte at faren min da ikke får lov til å bli like sint eller lei seg som hun uten om at moren min tar det som kritikk. Hun blir ofte det en kaller for hobby-physkolog og dette er jo egentlig da ganske slitsomt. Hun har hatt en dårlig barndom så hun sier selv at nervesystemet hennes er litt frynsete. Jeg tror på dette, men det blir liksom den faste unnskyldningen for ALT!

Hei

Jeg tror på at du er moden og voksen for alderen. Mange ungdommer er det. Og det er ofte sånn at hvis man har opplevd litt mye, kan man på en måte bli voksen litt raskere.

Du beskriver noen utfordringer med moren din, og det er fint at du setter ord på dem. Du skriver at hun er et fint menneske, samtidig som det er sider ved henne som er vanskelige å forholde seg til.

Moren din har hatt en vanskelig oppvekst. Det er ikke en unnskyldning for å oppføre seg hvordan som helst, men det kan kanskje forklare noe av hvorfor hun reagerer slik hun gjør. Samtidig skjønner jeg at det kan bli frustrerende for deg hvis den forklaringen blir brukt hver gang det oppstår problemer.

De fleste par har også litt ulik stil når de krangler eller diskuterer. Noen viser følelsene sine tydelig, mens andre er roligere eller holder mer inne. Ut fra det du beskriver, virker det som om foreldrene dine håndterer konflikter ganske forskjellig.

Det høres også ut som at du bekymrer deg for faren din, og at du opplever at han ikke alltid får den plassen han burde ha når han blir lei seg eller sint. Det kan være vondt å se på når man er glad i begge foreldrene sine.

Samtidig er faren din voksen, og forholdet mellom foreldrene dine er først og fremst deres ansvar. Du trenger ikke å beskytte noen av dem eller ta parti i konfliktene deres.

Det er også de som må finne ut av hvordan de ønsker å ha det sammen, og hvordan de skal håndtere uenigheter på en måte som fungerer for dem begge.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få plass til alt på 1000 tegn. Hvis det er mer du ønsker å fortelle om eller spørre om, kan du gjerne sende inn flere meldinger.

Hvis dere i familien ønsker hjelp, så er et tips å ta kontakt med familievernkontoret der dere bor. Der jobber det fagpersoner som er vant til å hjelpe familier med kommunikasjon, konflikter og følelser. De kan snakke med foreldrene dine, med hele familien sammen, eller med deg alene.

Du kan også ta kontakt med dem på egen hånd.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 10.7.2026