Hvorfor klarer jeg ikke å holde på barndomsvennene mine?

Hei jente 15 år

Takk for at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Noen ganger vokser vennskap fra hverandre, og det kan føles veldig sårt.

Fortell dem hvilke følelser du kjenner sånn som du beskriver her. Prøv og fokuser på deg selv under samtalen og unngå å komme med anklager mot dem. Det er veldig fristende å peke på de tingene de gjør galt, men da vil de mest sannsynlig gå i forsvar å lukke seg eller bli sur. Dette vil gjøre det vanskeligere å få dem til å se din side av saken.

Du kjenner godt barndomsvennene dine og kan jo være helt deg selv, som barndomsvenner har man fulgt hverandre fra barn til voksen, og derfor vet din mangeårige venn best av alle hvem du er. Det er derfor ingen grunn til å prøve å være en annen en deg selv, hvilket er utrolig befriende. Personen kjenner familien og bakgrunnen din. Dere har også gode/dårlige minner sammen og fulgt hverandres utvikling.

I tiden dere befinner dere nå er fullt av følelser og dere endrer dere fra å være jente til kvinne. Alle vil gå i ulike retninger og ta ulike valg med nye bekjentskaper.

Dersom det ikke blir noe bedre etter en samtale, kan det være lurt å se seg om etter andre venner. Du/dere kan snakke med en voksen dere stoler på som f.eks helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Ta også en titt på vedlagte artikler.

Jeg heier på deg! Ønsker deg alt godt og masse lykke til.