Hvorfor forandres mange i ungdomstiden?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er en veldig kjedelig situasjon å være i ,så det er fint at du skriver til oss.

Det å ha venner skal være gøy og kjennes trykt ut. Når noen da endrer seg så mister man den tryggheten som er så god å kjenne på. Det å være redd for å blande seg inn i hvordan andre velger å være, det å tørre å si i fra og ikke være sikker på hva som skjer er så klart ekstra krevende for deg. Det er heller ikke lett å havne midt i mellom vennene og prøve å gjøre alle til lags.

Det er helt forståelig at du synes at dette er veldig slitsomt og at du ikke vet hvordan du skal løse dette. Det å gå ut over egne grenser for å tilfredsstille andre er ikke en løsning som vil være bra for deg, så vi støtter deg i å tørre å si hva du mener om dette.

En stor utfordring for mange ungdommer er at andre ikke ser grensene dine - eller at de ikke bryr seg om dem. Hvorfor blir det sånn? Kanskje kan det være fordi du ikke sier ifra tydelig nok iden situasjonen du er i nå?

Mange ganger må du hjelpe andre til å "se" de usynlige grensene, grenser om hva din bestevenninne gjør i forhold til henne og den nye vennen og i forhold til hvem du vil være med. Hvis du overser dine egne følelser for å gjøre bestevenninnen din fornøyd kan det få konsekvenser. Å stadig undergrave egne følelser kan gjøre at du til slutt mister kontakten med deg selv – hva du står for og hva du vil.

Det er mange som synes at det å bli tenåring er vanskelig og sliter med å finne seg til rette. Ungdomsårene er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv, bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men vennene dine er også der. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre. Det at din venninne er mer stille og tør ikke helt å spørre om å gjøre ting med deg kan være et resultat av dette.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Det å snakke om at livet består ikke bare av å være glad, men også av usikkerhet, redsel, tristhet, sinne osv. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om dette for å klare å gjøre den endringen du trenger. Det å bi stett og forstått og tatt med når de andre gjør noe sammen. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg?

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.