Vennene mine har ikke tid til meg. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har det slik. Det er helt naturlig at du blir lei deg når du opplever dette gang på gang.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på vennene dine og bruker energien din på dette. De vennene du har er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at de ikke bryr seg, men de er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Det aller aller beste er om du og dine venner klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normalt, uten å tenke at dette er din skyld eller at de ikke lengre bryr seg om deg.

Men, husk at den normale utviklingen skal ikke være mobbing og bevisst utestenging. Det er ikke greit og da må det snakkes med skolen, gjerne med lærer og helsesykepleier først. Husk at det er alltid noen som vil prøve å ta venner fra andre for å fremheve seg selv uten helt å tenke på konsekvenser som er vonde for andre. Dette er ikke greit og må snakkes om for at endring skal skje.

Håper at du klarer å stå i de følelsene som nå er vanskelige for deg ved å snakke om dette. Kanskje kan du prøve å være litt mer frempå i denne tiden og inviter deg selv med uten å spørre først. Det fleste tenker ikke over at hvis de sier at de for eksempel skal på kino så skal de spørre deg om å bli med. Men, viser du interesse og spør så er det sikkert fint om du også blir med. Dette kan være litt skummelt fordi man blir redd for avvising, men da er det følelsen som hindrer deg. Ønsker deg masse lykke til.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.