Hvordan få vennen min tilbake?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er i en så lei situasjon. Det er helt forståelig at du tenker og føler at du er litt alene nå. Det er trist og kjennes ikke bra ut å bli glemt av en venn og det er noe som du burde få hjelp til for å endre på.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. De fleste i din klasse merker kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at vennen din ikke bryr seg, men hun er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen til ungdommen som arbeider hardt med å finne den nye seg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv, bare i en ny utgave der dere måler dere med alle andre for å igjen skal finne trygghet i dere selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, dere kjenner ikke helt dere selv igjen og kanskje merker også de rundt dere at dere endrer dere litt. Akkurat som du merker med vennen din nå.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare hun som gjennomgår denne utviklingen, men du vil nok også merke det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det å være innadvendt er helt naturlig og definerer sikker deg som person. Det samme for dem som er utadvendt, men det vil ikke si at du må trekke deg unna. Det å finne en trygghet i deg selv vil føre til at du tar valg i forhold til dem du vil forholde deg til. Det å kjenne på at du føler deg trygg kan hjelpe deg til å være deg selv, uten å måtte lengte etter å være en annen enn den du er. Det krever en god dose selvfølelse og den er det nok ikke alle på 13 år som har inni seg.

Som du ser så vil det kreve en del arbeid med å kunne stå opp for deg selv og si hva du mener og hva du vil. Mange bruker helsesykepleier til en samtalepartner der de kan åpne seg opp og snakk om det som kjennes så vanskelig. Bare det kan gi rom for noen endringer og da faller også litt av følelsene dine på plass og du vil merke at du har det litt bedre med deg selv. Vennen din kan du ikke styre eller bestemme over, men du kan finne en trygghet i deg der du tør og snakke om hvordan du vil at deres vennskap kan bli nå som dere blir ungdommer. Det er en ny tid, med nye muligheter for dere begge.

Ønsker deg alt godt og håper virkelig at du finner en måte å snakke med din venn på. Håper at svaret vil være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.