Spørsmål og svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er i en så lei situasjon. Det er trist og kjennes ikke bra ut å bli utestengt og det er noe som du burde få hjelp til for å endre på.

Det er så bra at du har snakket med din mor om dette. Det å dele vonde tanker og opplevelser følges godt, selv om det er trist. Håper at du har fått både trøst og forståelse for at dette er vanskelig for deg. Om din mors råd er riktig eller galt er ikke lett å si da man ikke har noen spåkule foran seg- det vil si at det finnes ikke noe fasit på hva som blir best for deg å gjøre.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. De vennene du har er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at de ikke bryr seg, men de er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv, bare i en ny utgave der dere måler dere med alle andre for å igjen skal finne trygghet i dere selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, dere kjenner ikke helt dere selv igjen og kanskje merker også de rundt dere at dere endrer dere litt. Akkurat som du merker med vennene dine nå.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare de som gjennomgår denne utviklingen, men du vil nok også merke det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det som kan være bra er om du og dine venner klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at puberteten er en rar tid å være i. Det består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, blir likt av alle eller bare noen som er populære, er like flinke som andre osv. Tør du da og nevne at du føler at du ikke blir inkludert så kan det være fint. Da angriper du ikke dem, men sier noe om at du føler deg ikke helt sett og dt gjør at du blir lei deg. Mange oppdager da at dette ikke har blitt gjort med vilje, nettopp fordi alle er i denne ungdomsboblen der de ikke helt ser konsekvensene av sine handlinger.

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen og hodet til ungdommer som er i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normalt, uten å tenke at dette er din skyld eller at de ikke lengre bryr seg om deg.

Men, husk at den normale utviklingen ikke skal være bevisst utestenging. Det er ikke greit og da må det snakkes med skolen, gjerne med lærer og helsesykepleier først. Husk at det er alltid noen som vil prøve å ta venner fra andre for å fremheve seg selv uten helt å tenke på konsekvenser som er vonde for andre. Dette er ikke greit og må snakkes om for at endring skal skje.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.