Mine venner er så barnslige, hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er i en så lei situasjon. Det er helt forståelig at du tenker og føler på at dette er ikke dine venner, slik du vil ha dem. Det er trist og kjennes ikke bra ut å bli utestengt og det er noe som du burde få hjelp til for å endre på.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff tid og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. De vennene du har er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at de ikke bryr seg, men de er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv, bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt. Akkurat som du merker med vennene dine nå.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men de vil nok også merke det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig er. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre, de blir barnslige eller kjedelige.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig. Som du ser så er dette en prosess som er viktig at du går igjennom. Du må finne ut hva du vil og hvem du vil være. Det er bare slik du kan utvikle deg selv. Det betyr ikke at du snakke ned de du bruker å være sammen men, men kanskje kan du fortelle dem litt hva som har endret seg i deg. De kjenner kanskje også på dette, men det er så ulikt hvordan man tør å være seg selv.

Er ikke dine venner i den prosessen du er i nå, så skal du nok se at de kommer dit en dag. I mellomtiden så kan du kanskje prøve å finne andre som liker å gjøre det du gjør.

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.