Hvordan klare å miste venninnen min nå som vi vokser fra hverandre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva som blir rett for deg. Det er helt forståelig at du synes dette er vanskelig og kjenner på en redsel for å endre på noe som har vart så lenge.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette sosialt. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig samtidig som du vil bevare den du var og det du og din venninne hadde.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også venninnen din at dere begge endrer dere litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men venninnen og alle i klassen din gjør også det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det er så fint om du og din venninne klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at det er en litt rar tid å være i. Det å ha det grunnleggende gøy består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, er like flinke som dem osv. Prater dere ikke om dette så vil du kanskje føle deg alene om dette og det igjen kan gjøre den gleden du kjente på tidligere vanskeligere å finne tilbake til.

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen din og hodet ditt i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen din som mer spennende og normal. Målet er jo da at du igjen skal finne den gleden du hadde tidligere, selv om det kanskje tar litt tid.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.