Bør jeg bytte skole da jeg har få venner?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner at dette er vanskelig for deg og at du føler deg litt rådløs og føler at det er utfordrende det du har opplevd på skolen og klassen din.

Det er ikke lett å være den eneste som kommer i en ny klasse. Det var trist at din beste venninne kom i en annen klasse og det er trist at du føler at du har blitt "fanget" av en annen jente. Det er helt forståelig at du synes at dette er veldig slitsomt og at du ikke vet hvordan du skal løse dette. Det å gå ut over egne grenser for å tilfredsstille andre er ikke en løsning som vil være bra for deg og det kreves mot til å si ifra at ting ikke er bra.

En stor utfordring for mange ungdommer er at andre ikke ser grensene dine - eller at de ikke bryr seg om dem. Hvorfor blir det sånn? Kanskje kan det være fordi du ikke sier ifra tydelig nok eller at denne jenta ikke respekterer deg?

Mange ganger må du hjelpe andre til å "se" de usynlige grensene, f.eks. grensene som gjelder hvem du liker å være sammen med, hva du liker å gjøre og hva du tenker er galt å gjøre. Du opplever nå at denne jenta tråkker over grensene dine. Det er et faresignal som du skal være på vakt overfor. Det å være med bare fordi at andre forventer at du skal gjøre det er et signal om at grenser til enkelte har sklidd helt ut. Det kan være mange grunner til det, men det du kan ta ansvar for er deg selv og ikke de andre.

Det er mange som synes at videregående skole er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Venninnen din og klassen som du går i er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at de andre i klassen ikke bryr seg, men de er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen til ungdommen som arbeider hardt med å finne den nye seg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv, bare i en ny utgave der dere måler dere med alle andre for å igjen skal finne trygghet i dere selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, dere kjenner ikke helt dere selv igjen og kanskje merker også de rundt dere at dere endrer dere litt. Akkurat som du merker med de rundt deg nå.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare de som gjennomgår denne utviklingen, men du vil nok også merke det. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det aller aller beste er om du og din venninne klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at det er en litt rar tid å være i. Det å ha det grunnleggende gøy består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, er like flinke som dem osv. Prater dere ikke om dette så vil du kanskje føle deg alene og det igjen kan gjøre den gleden du kjente på tidligere vanskeligere å finne tilbake til.

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen og hodet til ungdommer som er i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normalt, uten å tenke at du må bytte skole fordi elevene i klassen din ikke lengre bryr seg om deg. Målet er jo da at du kanskje skal prøve å bli kjent og få venner, selv om det kanskje tar litt tid.

Men, husk at den normale utviklingen skal ikke være mobbing og bevisst utestenging. Det er ikke greit og da må det snakkes med skolen, gjerne med lærer og helsesykepleier først. Husk at det er alltid noen som vil prøve å ta venner fra andre for å fremheve seg selv uten helt å tenke på konsekvenser som er vonde for andre. Dette er ikke greit og må snakkes om for at endring skal skje.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.