Jeg føler at de andre tenker at jeg er for stor, hva gjør jeg med dette?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så redd for hva andre tenker om deg. Det er ikke lett å kjenne på en slik usikkerhet i en klasse der du faktisk skal møte opp hver dag over flere år. Det tar så mye energi og tankevirksomhet at det er fint at du søker etter hjelp for å endre dette.

Det er mange som synes at ungdomstiden er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nærmeste synes at du er en grei og kjekk gutt, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye seg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv, bare i en ny utgave der dere måler dere med alle andre for å igjen skal finne trygghet i dere selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, dere kjenner ikke helt dere selv igjen og kanskje merker også de rundt dere at dere endrer dere litt. Det er kanskje slik du kjenner det akkurat nå? Denne redselen for hva andre tenker om deg og redselen du selv kjenner på å være annerledes enn mange av de andre.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men du vil nok også merke det hos de andre i klassen din. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig er. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de ikke lengre kan være seg selv uten å sammenligne seg med andre.

Denne endringen fører også mange ganger til at man begynner å tenke negative tanker. Du skriver at du tenker at de andre synes at du har en for stor kropp. Dette blir da en tanke i deg som du tenker om og om att igjen. Til slutt vil det føles som en sannhet der du tenker at alle tenker dette om deg. Det er jo ikke riktig fordi du har jo ingen garanti for at det er dette de tenker om deg. Når du da får slike negative tanker så vil også sansene dine automatisk lete etter "beviser" på at det du tenker om de andre, blir en sannhet. Det vil da si at hvis noen snakker om feil mat og fedme så tenker du automatisk at da er det et hint til deg, eller at noen går ut i fritimen uten å spørre om du blir med, nettopp fordi at de synes at du er for stor. Som du ser så lager du deg bekreftelser på at det du tenker er sant. Det du ikke tenker er at når samtalen om mat og fedme kom opp, så snakket de kanskje om seg selv da de fleste tenker at de er misfornøyde med kroppen sin, eller at elever i en klasse er så redde for å bli utelatt at de springer fort sammen med andre for å bli inkludert, ikke for å unngå deg.

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen og hodet til ungdommer som er i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normalt, uten å tenke at dette er fordi de tenker at du er for stor eller at de ikke lengre bryr seg om deg. Målet er jo da at du igjen skal finne den gleden du hadde tidligere, selv om det kanskje tar litt tid.

Men, husk at den normale utviklingen skal ikke være mobbing og bevisst utestenging. Det er ikke greit og da må det snakkes med skolen, gjerne med lærer og helsesykepleier først. Husk at det er alltid noen som vil prøve å ta venner fra andre for å fremheve seg selv uten helt å tenke på konsekvenser som er vonde for andre. Dette er ikke greit og må snakkes om for at endring skal skje.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.