Hvordan bli tryggere sosialt?

Hei

Så flink du er til å beskrive hvordan du har det. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg og vil gjøre noen endringer.

Det er mange som synes at ungdomstiden er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Er det slik så er det også normalt at man prøver å trekke seg unna eller gruer seg til å møte andre.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Hvis du ikke tør å føle på de følelsene og tankene du har så kan det hele virke veldig komplisert ut for deg. Det å begynne å tenke at du er annerledes er en naturlig tanke, men husk at de som sliter med å ta plass, dette gjør det av en grunn. Det å tørre å stå i følelser er en treningssak, men er du stille hele tiden så får man heller ikke trent deg på å snakke med andre. Da opprettholder du de strategier der det gir deg fred og ro, det vil si når du trekker deg unna.

Samtidig så skal du vite at det er forskjell på alle mennesker. Noen elsker å være midtpunkt, mens andre holder seg i bakgrunnen. Dette er helt i orden, men plages du av at du ikke er mer sosial så bør du snakke med noen om dette. Det er så få endringer som skal til for at mange kjenner på grunner til at de føler disse vanskelige følelsene og tankene. Endrer man på dette så vil mange også oppleve at adferden endrer seg.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen eller noen du kjenner. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Da får du også venner utenom skolen.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Du kan for eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å være stille når du egentlig kan ta initiativ til en samtale, kommentarer eller latter. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. Husk også at det er lurt å begynne når det er litt færre til stede, da er det lettere å vise delaktighet.

Legger ved selvhjelpsapper du kan se litt nærmere på.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.