Jeg har det veldig vondt fordi jeg ikke har venner

Hei,

Så leit at du ikke har gode venner og at du kjenner deg ensom. Jeg synes ikke det høres så rart ut at du synes dette er vondt og vanskelig, at du blir redd for hva du går glipp av, og at du ønsker endring.

Du skriver at du har en diagnose, betyr det at du går i behandling for øyeblikket? Hvis du gjør det, er dette noe dere snakker om og jobber med, eller er det heller andre ting som blir tema?

Med ulike angstlidelser kan nettopp det å få venner og komme i kontakt med folk være noe av det som blir vanskelig, fordi som du sier så trekker du det kanskje heller unna og vekk fra personer og aktiviteter.

Derfor er det viktig å øve på nettopp de tingene, ofte veldig konkret, med å trene på sosiale situasjoner og samtaler med andre. Hvis du går i behandling og dette ikke har vært tema før vil jeg råde deg til å ta dette opp med behandleren din.

Det er mange ganger nyttig å snakke om ting, men akkurat når det kommer til å bli bedre på sosiale situasjoner er det også veldig viktig å praktisk øve på det, ikke bare snakke om det.

Du kan også ta med deg det dere snakker om i timer eller i samtaler med helsesykepleier og øve inn i samtaler med andre. Du skriver også at du egentlig gjør dette allerede, og det er veldig bra.

Det kan alltid være krevende å bli kjent med nye mennesker. Dette er ikke noe som bare er vanskelig for deg. Det kan også være fint for deg å huske på når du snakker med venner, bekjente og nye mennesker: De synes nok også det kan være stressende og vanskelig. Du er ikke alene om det.

Så kan det også være vanskelig å vite hvem du skal bli kjent med, og hvordan. Om du går i samme klasse eller på samme skole du har gjort en stund kan det kjennes umulig ut å nå skulle ta kontakt med de du ikke tidligere har snakket med. Det betyr ikke at det er umulig, og her er det egentlig bare å prøve seg fram.

Du kan begynne smått og se om du kan gi deg selv små utfordringer underveis, for eksempel at du skal si hei til en ny person eller si en ting ekstra hver gang du kommer på en ting å si.

Du kan også prøve nye ting. Hvis du tester ut en ny hobby eller blir med på en ny aktivitet så er det en gyllen mulighet til å snakke med noen nye, eller snakke med noen du har snakket med før på en ny måte.

Det kan også være nyttig for deg å være klar over hvordan det du strever med påvirker samtalene og handlingene dine. For eksempel, når eller i hvilke situasjoner trekker du deg unna? Kan du merke når du blir engstelig, og hva kan du gjøre for å roe deg ned i øyeblikket og kanskje handle annerledes enn du pleier?

I starten kan det være vanskelig å finne ut av det i øyeblikket, kanskje får du panikk og trekker deg litt unna. Forsøk å ikke bli for motløs av det, finn ut av hva som skjedde og lag en plan for hva du kan gjøre i stede, neste gang.

Jeg forstår at det kan kjennes ut som du slipper opp for tid og at du blir redd for å aldri få venner. Men husk på at det er aldri for sent å få venner. Dette er ikke noe du har en tidsfrist på å få til. Selvsagt ønsker du at det endrer seg raskt når det gjør vondt å være ensom, men ikke legg ekstra smerte på det ved å tenke at det blir for sent for deg.

Du kan få venner og bli mindre ensom, det er jeg helt sikker på. På måten du skriver virker det for meg som om du allerede gjør mange ting for å jobbe med dette, i tillegg til at du skriver til oss. Det er hardt arbeid, og du er trist og sliten akkurat nå. Men dette kommer til å gå bra.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no