Spørsmål og svar

Er veldig ensom. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 18

Hei, jeg gikk på en annen vgs før og har nå byttet til vg3 i byen beg bor i, har prøvd så hardt å få venner, jeg har snakket med folk å tror det gikk bra men så blir jeg pversett og ingorert når de er tilbake med vennene sine, har prøvd med flere jenter i klassen men ender opp alltid å bli ignorert så fort de kan være med sine egne venner. Jeg har liksom ingen venner på skolen, er så ensom, går igjenom dagen og snakker ikke med noen. Jeg sitter hele tiden å griner på skolen pga skjønner ikke hva jeg gjør galt, har gitt opp helt. Jeg har sluttet å spise lunsj siden vil ikke sitte alene og jeg er redd for å bli dømt hvis jeg sitter å spiser alene. Jeg har startet på en spiseforstyrrelse, tidlige tegn. Jeg tror ikke jeg klarer et helt år alene, venneløs. Har liksom ingen. Eneste jeg snakker med er lærerne når jeg trenger hjelp i fag. Er dette en god nok grunn til å bytte klasse? Har så lyst på venner, æ gruer meg til skolen. Klarer ikke mye mer lenger av denne ensomheten. Orker ikke mer

Svar

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du kjenner deg så alene. Det er en vond og trist følelse som er vanskelig å komme ut av.

Det er fint at du har prøvd å komme i kontakt med andre, men som du skriver så faller de fort til gamle venner. Det er sårende og da trekker mange seg unna og føler seg ikke verdsatt. Tanken og følelsen trenger ikke å være rett fordi det er jo ganske så naturlig at de fleste tar den letteste veien, nemlig å være sammen med dem de kjenner best.

Det er vondt for deg og vanskelig for deg å ta plass i klassen din. Du tenker at alle de andre har noe å snakke om, de har felles historier og opplevelser. Da trekker du deg unna, siden du ikke har disse felles opplevelsene. Men, det er her at du kan prøve å arbeide med deg selv. Er det slik at du må ha deltatt på noe for å høre på hva andre sier? Kan du prøve å høre på det som blir sagt, le sammen med de andre og komme med kommentarer? Da vil du se at det faktisk går å være sammen med andre i en samtale, uten at du selv har deltatt på det som ble gjort. Du vil kanskje føle deg dum i begynnelsen, føle deg utenfor osv, men her er det viktig at du faktisk tør å stå i denne følelsen. Tør du dette så vil du nok se at følelsen vil endre seg, jo mer du øver på dette.

Du kommer langt ved å tørre å være den som starter en samtale og hilser på folk rundt deg. Når du er åpen og prater med andre, vil folk prate tilbake. Mange beundrer de som alltid prater med folk og vet hva de skal si. Du kjenner kanskje noen i klassen eller andre som er skikkelig god på det. Hva er det de gjør og sier som får dem til å virke trygge? Mange vil gjerne være et midtpunkt, men holder seg i bakgrunnen. Det vil si at noen er mer komfortable i sosiale situasjoner enn andre- sånn er det bare. Øv deg på dette hvis det er noen du vil bli flinkere på.

Dette er noe du kan jobbe med i klassen din, men hva er det ellers du liker å gjøre? For mange kan det å starte med en fritidsaktivitet være til god hjelp ved ensomhet. Ved å melde deg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Akkurat nå så gjemmer du deg unna både i klassen og i spisetiden og det er vondt. Trekker du deg unna får du ingen nye erfaringer,, men mer en egen bekreftelse på at du ikke får dette til. Det vil koste litt i starten og endre hverdagen sin, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen eller bare være tilstede og lytte, smile og vise positiv interesse. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta mot til deg for å være med i en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Skjønner at det kan bli bedre for deg i en ny klasse og kanskje vil det bli det. Men, det vi ofte ser er at mange forfølges av dårlige erfaringer. Det vil si at den redselen du kjenner på for å bli alene igjen kan følge deg også inn i en ny klasse. Men, det er jo ingen som har en spåkule så kanskje kan du prøve å vurdere hva du tenker du kan arbeide med selv og hva du tror vil endre seg i en ny klasse.

Legger ved et selvhjelpsverktøy som heter tankevirus som du kan få god hjelp ved å se. Det kan også være fint å snakke med helsesykepleier på skolen din om hvordan du har det og hva du kan arbeide med videre. Ønsker deg så masse lykke til med å prøve å arbeide deg ut av ensomhetsfølelsen din.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 14.9.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål