Jeg kjenner meg ensom og tom, lurer på om jeg bør takle det selv?
Jente, 18
hei, hopper rett på sak. Jeg har det ikke helt fint for tiden, har det ensomt og føler meg bare helt tom. Prøver å komme meg ut av dette, har hatt mange venner rundt meg, men ettersom jeg har trukket meg mye tilbake på grunn av psyken min, føler jeg at jeg mister dem. Jeg har ingen såkalte "bestevenner" igjen, jeg har en gjeng som jeg kan henge med, men det er tydelig at jeg ikke lenger er noe førstevalg, og det gjør litt vondt å alltid føle på den følelsen. Har også psykologi på skolen hvor vi snakker om hvordan få hjelp, men det handler om å snakke med de nærmeste vennene jeg ikke har, gå til familie som nå aldri har tid til meg eller snakke på slike nettsider som dette. Så da kommer jeg til mitt lille håp i tips til hvordan komme meg på rett spor igjen. Stenge meg helt ute og takle det på egenhand, eller bare, hva som helst annet. takk.
Svar
Hei,
Så bra at du strekker deg etter hjelp og skriver til oss når du har det sånn.
Det høres ut som du har det vanskelig, og det er litt typisk å havne i en ond sirkel når du har det som du beskriver. Du trekker deg unna fordi du er sliten og tom, så tar kanskje venner mindre kontakt fordi du trekker deg unna, og så føler du at de bryr seg mindre om deg. Som igjen gjør at du trekker deg mer unna. Ser du det mønsteret?
Det virker i alle fall for meg som om det er det som kan skje ut i fra det du beskriver. Mitt råd er absolutt ikke at du skal takle dette alene. Du har strukket deg til å skrive til oss, strekk deg litt lenger, snakk med vennene dine.
Noen ganger blir livet vanskelig, tungt og kjennes tomt ut. Da trenger vi hverandre kanskje mer enn ellers, ikke mindre. Samtidig er det også forskjell på hva vi orker, og du kan sikkert merke at energien ikke er helt på plass. Det er likevel ingen god ide å isolere seg mer og mer, for da blir en bare mer og mer ensom, trist og tom.
Se om du kan dele opp det å snakke med venner til å si litt om noe til en, for eksempel. Altså, del det opp i mindre biter, kanskje si ja til en liten aktivitet og så si noe om at du kjenner deg litt tom eller litt sliten, og bygg på derfra. Ta det minste du kan orke, og bygg på derfra. Gå bittesmå museskritt, og bygg på derfra.
Hvis du ikke har venner eller familie som tar i mot det du forteller, se om du kan snakke litt med noen andre om det. For eksempel fastlegen eller annet helsepersonell.
Det å snakke med andre mennesker er kanskje ikke alltid en rask hjelp, vi merker kanskje ikke effekten med en gang. Men grubling alene når vi har det som du beskriver er i alle fall ikke en god løsning.
Ensomhet er en vond følelse å kjenne på, men husk at du ikke er alene om å ha det som du har det. Vi mennesker har det til felles, ironisk nok, at vi kan kjenne oss ensomme.
Kanskje vennen dine venter like mye på at du skal si ja til å bli med dem på noe, eller foreslå noe, som du skulle ønske de tok kontakt med deg.
Jeg legger ved noen artikler jeg håper kan være nyttige for deg og ønsker deg lykke til videre, sammen med folk.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 28.11.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



