Hvorfor greier jeg ikke være med sånn som de andre?

Jente, 20

Hei! I går skulle jeg kramperulle med jentene jeg var på buss med ifjor i tradisjonstro. I russetiden i fjor slet jeg mye med rullingene og at jeg alltid følte meg dårlig før jeg skulle rulle, og da droppet ut rett før. Egentlig synes jeg rulling er gøy og de gangene jeg var med, var det bare bra. Har ingen dårlige erfaringer. I går dro jeg hjem fra vorset og ingen greide å overtale meg til å bli med. Jeg blir veldig lei meg av at jeg føler det sånn, og gråt på vei hjem. For å beskrive det føles det ut som at det er noe inni meg som forteller meg at jeg ikke har lyst, men jeg skulle jo ønske jeg hadde lyst, fordi jeg synes det er gøy. Følte ikke egentlig på noe angst i går, og gledet meg veldig. Utover vorset bare får jeg en følelse jeg ikke vet hva er, og det ble verre og verre. Jeg zoner mye ut, og greier ikke være til stede. Kan dette være noe form for angst? Eller kontrollbehov? Hvorfor greier jeg ikke være med sånn som de andre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at du er fortvilet over at du trekker deg fra sosiale ting, som du egentlig vet blir gøy.

Jeg får inntrykk av at dette er en form for angst som bygger seg opp inni deg, en frykt for å ikke strekke til eller frykt for det ukjente, kanskje?

Angstens sterkeste kraft er unngåelsen og det er altfor lett å følge den, når frykten bygger seg opp inni deg. Det er forståelig også, for frykt er så ubehagelig at man bare vil slippe unna.

Symptomer på angst kan være nettopp det at du zoomer ut, klarer ikke være tilstede, fordi det skjer så mye ubehagelig på innsiden. Da vil du bare hjem, til tryggheten og fraværet av angst.

Hvis du ikke ønsker at det skal være sånn, må du kanskje eksponere deg litt (ikke for mye i starten).

Selv om det er ekstremt ubehagelig, så kan det hende at du kan øve deg på å holde ut litt lenger og utfordre deg på områder som er litt utenfor komfortsonen din.

Da kan det hjelpe å forsøke å skifte fokus fra hva som skjer på innsiden (frykten) til noe utenfor deg selv, ha rolig pust og uredd kroppsholdning.

Snakk gjerne med noen som kan hjelpe deg i sånn type eksponering.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.5.2025