Spørsmål og svar

Jente, 14

Hei! Jeg lurer på noe.. greia er at jeg har et problem som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse. Jeg tror jeg har angst, ganske my også.. å det jeg mener med det er sånn type angst som går utover skole, aktiviteter, matlyst, søvn +++ jeg vet at mange ungdommer på alderen min har masse følelser og er beskymret for ting, men jeg føler at ingen av venninnene mine kan relatere seg. Å jeg kan snakke med mamma eller pappa, men det hjelper ikke, å tro meg jeg har sikkert snakket med de om dette over 100 ganger, men det endrer aldri noe. Jeg snakket nylig med helsesøster på skolen, å føler at det lettet litt på følelsene mine, men jeg vet ikke om jeg trenger hjelp på privaten eller ikke. Og kommer dette til å gå bort? Har vært sånn i snart 1 år å det blir bare værre og værre for hver dag. Å jeg vet ikke engang hva problemet til angsten er… hvordan skal jeg løse dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år,

Jeg forstår du lurer på om du har angst, og hvordan du kan få det til å gå bort.

Du skriver at du har følt det sånn i over ett år og at du opplever at det blir verre for hver dag som går. Det høres ikke noe ålreit ut, og jeg tenker det var veldig lurt av deg å snakke med helsesykepleier om dette.

Angst og frykt er kroppens måte å beskytte seg mot farer. Det hender vi får en slags overdreven frykt for noe som egentlig ikke er så farlig eller truende. Du skriver at det går utover skolen, aktiviteter, matlyst og søvn. Vet du hva det er du frykter? Siden du skriver at det har blitt verre i løpet av året, lurer jeg på om du kanskje har utviklet noen uheldige strategier der du unngår det du frykter. Unngåelse er en veldig forståelig mekanisme, ettersom det er svært ubehagelig å eksponere seg for det som skaper uroen.

For å overvinne angsten eller frykten din bør du derfor oppsøke de tingene som du er redd for. På den måten vil kroppen din lære seg at det er helt ufarlig. Jeg vil råde deg til å snakke videre med helsesykepleier om det du strever med, og sammen med h*n finne ut av hvordan du kan jobbe slik at du får det bedre. H*n kan hjelpe deg på det som gjelder både skole og privat, men innenfor skolens åpningstider.

Det er fint at du også snakker med foreldrene dine om det, slik at de kan støtte deg på veien. Fortsett med det!

Håper dette er til hjelp for deg, og at du får det bedre igjen snart.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 16.9.2024