Spørsmål og svar

Tørr ikke si alt jeg føler til psykologen.

Gutt, 15

Hei, jeg sliter veldig sosialt av angst og sånt og går hos psykolog men tørr ikke si alt jeg føler, jeg tørr ikke si noen ting til noen bare det som ligger på overflaten på en måte og jeg tørr ikke si til noen ingen liksom, og det har blitt et problem. Nå har jeg ingen og snakke med på en måte så den angsten min (eller asåå har ikke fått liksom diagnosert angst men kaller det det for etter litt research lingner det helt likt på det jeg opplever) har blitt så ille så jeg tengte at jeg kunne skrive det her fordi kanskje dere har noen tips jeg vet ikke men ja..

Svar

Hei,

Det er veldig bra at du ber om hjelp for din sosiale angst, det betyr at du ønsker å gjøre noe med det. Man kan bli mye bedre av sosial angst, men det krever jobbing over tid.

Jeg skal forsøke meg på noen råd utifra det jeg vet om angst. Håper det er noe du kan bruke.

Det er mange som utvikler unngåelse når man har sosial angst, dvs at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis man har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" spørsmål, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Jeg vet at du synes det er vanskelig å si alt du føler til psykologen din, men det er også umulig å få riktig hjelp hvis du ikke setter ord på det som er inni deg. Kanskje du kan øve litt på å sette ord på det, ved å skrive det ned i en dagbok?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.12.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål