Jeg er på mitt siste år av vgs og det skremmer meg så sinnsykt mye

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Jeg forstår at det er frustrerende å føle at du ikke kommer videre og heller ikke vet hva du vil videre. Kanskje du trenger å få litt tro på deg selv og dine evner?

Sosial angst handler om at du over tid plages av sterk redsel i situasjoner der du møter andre mennesker eller kommer i søkelyset. Du blir redd for å si noe feil eller dumme deg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om deg.

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver.

De med sosial angst utvikler lett unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette bare opprettholder angsten fordi du bekrefter at det var god grunn til å være redd! Men du er jo redd for noe som ikke er farlig.

For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Her har jeg noen flere tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" spørsmål, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Det er selvsagt lettere hvis du får hjelp og støtte av noen, f.eks. helsesykepleier på skolen eller samtaletjenesten i kommunen (siden du er over 18 år)

Å være sosialt og fysisk aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Kan anbefale et selvhjelpsprogram for sosial angst, trykk her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no