Har prøvd å fått hjelp i nesten 3 år nå men til ingen nytte.

Jente, 17

Hei jeg har hatt en veldig tøff barndom som hadde en del vold, fysisk og psykisk misbruk og omsorgssvikt. Går på bup og de sier jeg har utviklingstraumer, hva er det? Etter de sa det sa de at jeg ikke har behov for å gå dit lengre, men får jo ikke akkurat noe hjelp med det. Er vanskelig å forklare hvordan jeg har det for forstår ikke helt hvordan jeg har det selv, men ofte når jeg skal legge meg tenker jeg på ting som har skjedd i barndommen og blit veldig sint og lei meg, og lurer også på hvorfor alle andre søsknene mine fikk en fin barndom( jeg er eldst) . Hvor kan jeg få hjelp? Dette er utrolig slitsomt nå da det påvirker søvnen min, sliter også med å snakke med ukjente mennesker(virker litt som sosial angst). Hver gang jeg møter folk som ikke er moren min eller bestevenninne min, bare forsvinner alle ord fra hjernen min og jeg kommer ikke på en eneste ting å si. Har du tips mot dette? Har prøvd å fått hjelp i nesten 3år nå men til ingen nytte

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det er trist å lese at du opplever å ikke ha fått hjelp, på tross av en vond barndom som i stor grad preger den du er i dag.

Du kan lese om utviklingstraumer her.

Det som er viktig nå, er hvordan du kan håndtere hverdagen din på en bedre måte med all den bagasjen du bærer på. I tillegg vil jeg tro du trenger traumebehandling i BUP/DPS, noe fastlegen kan henvise deg til.

Du nevner dette med sosial angst og ber om tips.

Sosial angst handler om at du over tid plages av sterk redsel i situasjoner der du møter andre mennesker eller kommer i søkelyset. Du blir redd for å si noe feil eller dumme deg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om deg.

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. De med sosial angst utvikler lett unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette bare opprettholder angsten fordi du bekrefter at det var god grunn til å være redd! Men du er redd for noe som ikke er farlig.

For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Å være sosialt og fysisk aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Du kan trene deg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

Utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for (f.eks. rekke opp hånda i timen, gi blikkontakt, snakke med noen du ikke kjenner så godt, si hei til de du møter selv om du bare kjenner dem litt, gå forbi folk o.s.v.)
Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
Prioritere å henge med venner
Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å unngå det du er redd for, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene og ha rolig pust.

Jeg vil igjen sterkt oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da dette er vanskelig å få til helt alene. Snakk med fastlegen din, en voksen som du velger å stole på, helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom.

Hvis du trykker her, får du også tilgang til selvhjelpsvideoer for sosial angst, som jeg håper også kan være til hjelp.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.6.2023