Trenger tips til hvordan jeg kan endre tankegangen

Jente, 15

Siden høst i fjor begynte jeg en prosess om å få behandling på BUP, og siden den gang har jeg hatt to timer med hensikt i å etablere seg i systemet deres. Saken er at jeg ikke liker måten de jobber på, eller jeg skulle ønske at det var annerledes. Grunnen til at jeg er på BUP er fordi jeg har liten grad av sosial angst og litt angst generelt. Synes det er vanskelig å være på offentlige steder til tider, og sliter med å føle meg trygg i enkelte omstendigheter. Buss er også vanskelig, i tillegg til å være selvstendig. BUP tilrettelegger seg ikke i forhold til skoledagen, altså må jeg gå glipp av skoletimer på grunn av det. Dette misliker jeg sterkt. I tillegg føler jeg at de bare er opptatt av eksponering, og at de bare leter etter diagnoser. Jeg vil egentlig bare prate med noen, og få tips. Det blir et tiltak å skal dra dit i tid og utide, og jeg lurer på om dere har forslag til alternative organisasjoner? Eventuelt tips til hvordan jeg kan endre tankegangen? Takk for svar.

Svar

Hei,

Jeg forstår at det er upraktisk og at timene i BUP passer dårlig, i tillegg til at du egentlig bare ønsker deg støtte og tips.

BUP er en del av spesialisthelsetjenesten og de er forpliktet til å utrede og diagnostisere. Derfor er det mange som ikke føler de får den hjelpen de trenger, fordi det ofte blir så mye fokus på utredningen.

Du skriver at du har en liten grad av sosial angst og generell angst. Jeg tenker at det er noe du kan få hjelp til i skolehelsetjenesten, på Helsestasjonen for ungdom eller andre tjenester dere har for ungdom i din kommune.

Det er mange som utvikler unngåelse når man har sosial angst, dvs at du unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis du har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" tanker, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

-Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Det viktigste er at du ikke utvikler mye unngåelse av situasjoner som hjernen feilvurderer som farlig. Prøv å møt de utfordringene du møter (sosialt) med mot og styrke og rolig pust.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.3.2025