Jeg sliter med sosial angst og tror jeg er deprimert.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om din sosiale angst og de vonde tankene du sliter med. Jeg får inntrykk av at angsten er veldig begrensende i livet ditt og at du stadig isolerer deg fra andre, mer og mer. Det er synd og livet blir så trist. Du blir ufri.

Sosial angst handler om at du over tid plages av sterk redsel i situasjoner der du møter andre mennesker eller kommer i søkelyset. Du blir redd for å si noe feil eller dumme deg ut foran kjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om deg.

Det er mange som utvikler unngåelse når man har sosial angst, dvs at du unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis du har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det). Pass på å ha rolig og naturlig pust.

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" spørsmål, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, at andres tanker ikke er så viktige likevel, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Det er derfor veldig viktig å søke hjelp, sånn at du kan koble deg på livet ditt igjen. Det kan være vanskelig å få til alene.

Mange ungdom, spesielt tenåringer, sliter med sosial angst, så for voksne som jobber med ungdom, så vil det være noe de kjenner godt.

Ta kontakt med fastlegen din og få profesjonell hjelp. Du kan også oppsøke HFU (Helsestasjon for ungdom) i den kommunen du bor i. Når skolen åpner igjen kan du snakke med helsesykepleier eller andre voksne på skolen som du velger å stole på.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no