Spørsmål og svar

Jeg tror jeg har sosial angst og vanlig angst!

Jente, 15

Hei! Jeg tror jeg har sosial angst og vanlig angst! På skolen ovetenker jeg kjempe mye, jeg går på «do» kanskje 10 ganger på en skoledag, for og se meg selv i speilet og «manne» meg opp til og gå inn igjen i klasserommet. Fordi alle sier så mange ting, ikke nødvendigvis om meg, men kanskje gir meg et blikk, da tenker jeg at de ikke liker meg, at de ikke vil være på gruppe med meg osv.. og for eksempel da jeg er på bussen og det begynner og bli mange innpå der, så får jeg nesten ikke puste, jeg vil egt bare gråte og løpe ut. Men det går jo ikke! Jeg har ikke sagt ifra til verken venner, skolen eller foreldrene mine, jeg er redd for at de kommer til og dømme meg. Vennene mine bryr seg liksom ikke om åssen jeg har det på en måte (tror jeg). Det er også en ting jeg tenker kjempe mye på, de har andre venner en meg og vil heller være med de, jeg har ingen andre en mine to venner. Så det er mange ganger jeg sitter alene og spiser matpakken min. Hva alle jeg gjøre?! Vær så snill hjelp meg…

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss når du har det så vanskelig i sosiale situasjoner.

Veldig mange tenåringsjenter har mer eller mindre sosial angst.m er vanskelige Grunnen til det, er fordi det er en periode hvor det er ekstra viktig å passe inn, være bra nok og bli likt av jevnaldrende. Mange frykter å falle utenfor fellesskapet.

Med sosial angst, så er det mange som utvikler unngåelse, dvs at du unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis du har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Når det skjer mye i kroppen, prøv å få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- Når det blir for mange "tenk om" spørsmål, forsøk å skifte fokus, stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, ikke prøv å være perfekt, det er ingen. Hvis du klarer å tenke sånn, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Jeg vet at du helst ikke vil snakke åpent med noen om dine problemer, men når du føler deg klar for det, så er det noe som vil hjelpe deg over tid. Det å dele tanker kan gjøre at du forstår deg selv bedre og klarer bedre å sortere hva som er hva.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 17.2.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål