Jeg sliter en god del med stress og angst i hverdagen

Jente, 14

Hei, jeg sliter en god del med stress og angst i hverdagen. Jeg går på kor og har sal og sene somm valgfag og da står man jo ganske mye forran og viser seg. Men både i sal og sene og på kor så stresser jeg meg sykt mye opp. Jeg kan ligge våken hele natta før og sitte og skjelve før jeg skal på bare for og synge en sang sammen med hele koret og vi er 50 stykker så det er mange som jeg står med. På skolen i vanlige fag så liker jeg best og gjøre presentasjoner og sånt, men jeg klarer det ikke. Jeg blir super stresset og til tider så føles det ut som at jeg skal besvime fordi jeg er så nervøs. Jeg dropper også og snakke høyt i timene fordi jeg ikke klarer og si noe. Hvis en lærer spørr meg om boe forran hele klassen så stivner jeg til og klarer ikke og si noe. Samme er det på prøver pg jeg får helt panikk og hjerneteppe. Jeg ender opp med og gå inn på toalettet og prøve og roe meg selv ned men det kan ta alt fra 10-30 min. Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg orker ikke og ha det sånn lenger

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss og ber om råd. Det høres fryktelig slitsomt ut for deg å ha det sånn.

Viktig å finne gode verktøy som kan dempe stress og angst.

Det er mange som utvikler unngåelse når du har angst for sosiale situasjoner, dvs at du unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis du har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter. Når du merker at fokuset ditt er innover (hvordan du fremstår for andre, om du rødmer, skjelver etc), forsøk da å skifte fokus til utover, det er viktig (da slipper du jernteppe!)

- når det blir for mange "tenk om" spørsmål i hodet, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Kanskje du kan tillate deg selv å gjøre feil, være uperfekt og dumme deg ut. Det gjør vi alle innimellom, men hvis du hele tiden fokuserer på å ikke gjøre feil, så blir livet så begrensende.

Hvis du etter hvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 18.1.2023