Når jeg er alene sliter jeg med paranoia

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at de frykt-tankene som dukker opp når du er alene, er veldig skremmende for deg og at du ønsker å bli kvitt dem.

Vi får angst/ frykt av tankene våre og av tidligere erfaringer vi har hatt som ikke har vært så gode for oss. Hjernen skiller ikke mellom hva som har vært virkelige opplevelser og hva vi tenker på er farlig. Kropp og hjerne reagerer for å beskytte oss og hjelper oss i en farlig og truende situasjon.

Når du tenker at du er redd for å gå alene eller bli kidnappet så er hjernen din på vakt og katastrofetanker vil dukke opp og aktivere kroppen din (kamp/flykt-systemet). Det gjør hjernen din utrolig nok, for å beskytte deg fra farer.

Siden hjernen ikke skille på virkelige farer og tenkte farer, så må du hjelpe den med det!

Fornuftsmessig forstår du sikkert at sjansen for å bli kidnappet i Norge nå er nærmest lik 0. Sjansen for at du møter på en voldtektsmann, er heldigvis også veldig liten. Å bekymre seg for dette, er bare begrensende, ubehagelig og helt unødvendig.

Når du skal øve deg på å overvinne frykten må du begynne forsiktig. Se for deg at du går en tur hver dag og at dette går bra. Se for deg at folk rundt deg stopper, biler stopper, men at det ikke skjer noe. For å bli kvitt frykten må du erfare at det å bevege seg ute ikke er farlig. Så gå turer, gjerne sammen med noen i begynnelsen, deretter alene, mens du demper frykten med å minne deg selv på at det går bra. Unngåelse bare opprettholder og forsterker angsten din.

Forsøk dette noen ganger og gi deg selv litt tid. Hvis det ikke blir bedre vil jeg anbefale deg å prate med noen. Det kan være f eks helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom når de er tilgjengelige igjen. Jeg synes også du skal fortelle det til dine foreldre, du vil trenge hjelp og støtte.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no