Hva skal jeg gjøre når mine symptomer ikke er nok for angst diagnose?

Jente, 16

Hva i helvette skal jeg egentlig gjøre når bup sier at mine symptomer ikke tilstrekkelig nok for angst diagnose, sender meg til lavterskel tilbud men det hjelper ikke heller? Jeg har slitt med bla overtenking, nervøsitet. Hjertebank og mageplager pga det, tanker som gir meg panikk og jeg har gjort mye for å dempe angst blant annet søke bekreftelser Altså den angsten er bare i alle former, farger og fasonger?? (3 år med det) Alt fra «har jeg gjort noe galt» til «jeg tror hele klassen misliker meg» og til å tro at jeg har fått hjertesvikt og ender opp å dra til legen og det var ingenting galt, Men nei da grublingen er fortsatt ikke over fordi jeg skulle selvfølgelig skamme meg og overtenke det. Jeg skjønner ingenting. Det jeg er redd for bare endrer seg og jeg har ikke funksjonssvikt engang så bup tar meg sikkert ikke. Jeg er lei av å være mellom «ikke syk nok» for bup men også at andre innsatser ikke hjelper? Jeg er lei av livet men det har liksom ingenting å si fordi jeg «fungerer».

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du er fortvilet og lei deg. Det er forståelig at du blir oppgitt når du får den beskjeden, at du ikke er "syk nok" for bup. Spesielt når du selv føler at du har mange utfordringer i hverdagen som du trenger hjelp og støtte til.

Selv om angst kan være utrolig plagsomt og begrensende i hverdagen, så er det en naturlig følelse om alle mennesker har, i større eller mindre grad.

Vi er fra naturens side utstyrt med en oppmerksomhet rettet mot potensielle farer, nettopp for å beskytte oss mot farer. Det var mest nyttig før i tiden, for å overleve. Nå er det få farer i våre omgivelser, men vi har likevel oppmerksomheten vår i stor grad rettet mot det. Derfor er det mange, spesielt i tenårene som har angst for ulike ting.

I motsetning til det å være redd for en virkelig fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en redsel for noe som ikke er farlig. Kroppen aktiveres og du kjenner på uro, engstelse og frykt.

Utfordringen blir å lære hjernen til å ikke reagere på det som ikke er farlig. Da gjelder det å ikke unngå det, men møte det med hevet hode og en uredd kroppsholdning. Med støttende og beroligende tanker og pust. Hvis du er bevisst på dette og prøver dette hver gang kroppen blir aktivert og redd, så vil du gradvis bli kvitt angsten din.

Dette kan du gjøre uten bup, men heller med hjelp av støttesamtaler hos helsesykepleier eller andre i kommunen.

Det er alle de små stegene du gjør i ord og handlinger hver eneste dag, som vil få deg ut av angsten. Vær vennlig, støttende og modig mot deg selv, men også tålmodig. Det er ikke gjort på en dag.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.1.2026