Jeg sliter en del med selvskading og angst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv.

Det er trist å lese at din mor ikke tror på mental helse, at det bare er tull. Jeg forstår at du da kvier deg for å snakke med henne om dine utfordringer. De fleste voksne (og ungdommer) synes ikke mental helse er noe tull og det er mange som vil lytte og hjelpe deg, hvis du gir dem muligheten.

Når man selvskader så er det som regel et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Prøv om du kan være i den psykiske smerten uten selvdestruktivitet, kanskje tåler du det bedre enn du tror?

Vi blir ofte bedre til å regulere ned sterke følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Angst er en naturlig følelse som alle mennesker har, i større eller mindre grad. Vi er fra naturens side utstyrt med en oppmerksomhet rettet mot farer, nettopp for å beskytte oss mot farer.

Angst er forferdelig ubehagelig og plagsomt, men ikke farlig. Det er bare kroppen og hjernen som overreagerer - og du blir fylt av frykt - selv om du ikke er i en farlig situasjon.

Mange med angst utvikler unngåelse; man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Det er uheldig og vil ofte begrense livet.

Jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med noen, gjerne helsesøster på din skole eller på helsestasjonen for ungdom. Eller noen andre som du velger å stole på.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no