Jeg strever psykisk og jeg er lei av å høre at alle andre har det ille

Hei,

Jeg forstår godt at det er frustrerende å ikke føle seg forstått når du har det så vondt som du har det nå. Det å føle at man ikke passer inn kan være en ensom følelse og da er det ekstra viktig å føle seg forstått.

For noen kan det kanskje hjelpe å "normalisere" det, ved å si at det er normalt å ha det litt vanskelig, men for de fleste vil det føles som en bagatellisering av de problemene man sliter med.

Når du har det så vondt og til og med tenker på å avslutte livet ditt, så øker det bare smerten at andre bagatelliserer hvordan du har det.

Kanskje du kan si det til de som prøver å hjelpe deg? At du ønsker forståelse, ikke bagetellisering?

Det høres ut som om du igjen har havnet i en depressiv sinnstilstand som det er vanskelig å komme ut av helt på egen hånd. Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at følelser er for smertefulle, og døden blir som en utvei fra smerten. Da trenger du hjelp til å regulere ned de smertefulle følelsene.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Du ønsker å bli sett og forstått i din smerte. Du gjør det også for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg. Prøv om du kan være i den psykiske smerten uten selvdestruktivitet, kanskje tåler du det bedre enn du tror?

Livet har så mye å by på, både av oppturer og selvsagt også nedturer. Jeg håper inderlig du vil gi livet en sjanse. Livet er uansett så kort og du har så mye igjen å oppleve.

Ofte kan de vanskelige periodene i livet gjøre oss sterkere, slik at neste periode med motgang blir lettere å håndtere.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no