Hater meg selv, hvem skal jeg snakke med?

Kjære jente 14 år,

Jeg er enig med deg at du vil trenge noen å snakke med, noen som ser og forstår deg, som kan støtte deg og kanskje gi deg noen gode råd.

Du har stort sett ramset opp alle jeg tenkte foreslå, som du kan kontakte. Og jeg forstår at du synes det er vanskelig å snakke om hva som er inni deg, vise at du er sårbar og redd.

Ungdomstiden er for mange den mest stressende og vanskeligste perioden i livet. Det skjer store forandringer i hjernen og kroppen, hormoner som herjer i kroppen og følelser som kan være kaotiske og vanskelige å forholde seg til.

Det vil bli bedre, det lover jeg deg.

Livet har så mye å by på, både av oppturer og selvsagt også nedturer. Jeg håper inderlig du vil gi livet en sjanse. Livet er uansett så kort og du har så mye igjen å oppleve.

Ofte kan de vanskelige periodene i livet gjøre oss sterkere, slik at neste periode med motgang blir lettere å håndtere.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Det er mange voksne som kan og ønsker å hjelpe deg. Jeg vet ikke hvem du har i livet ditt eller hvem du stoler på, men de som jobber i skolehelsetjenesten (helsesykepleier og eventuelt psykisk helsearbeider) eller de som er på HFU (Helsestasjonen for ungdom), det kan også være sosiallærer, rådgiver eller en faglærer (du har sikkert noen som ikke er menn). Det kan være noen i familien din, venner, trener eller foreldre til venner.

Men det krever at du klarer å sette ord på hva du sliter med og hva du trenger, slik at andre får slippe inn og mulighet til å hjelpe.

Du må rett og slett bare velge å stole på noen, ta mot til deg og våge å være sårbar, fortell om det du føler, frykter og tenker på - og be om råd.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no