Jeg sliter med tankene i hodet mitt, blir ikke tatt på alvor.

Hei,

Det er vondt å ikke føle seg sett, hørt og forstått.

Noen ganger trenger vi bare at noen lytter og støtter oss i at ting er vanskelig, uten å gi råd eller oppmuntring. Kanskje du kan si det til mamman din?

Jeg tror absolutt ikke at du er ute etter oppmerksomhet, de som tror det har virkelig misforstått. Det handler nettopp om at du trenger å bli sett, få støtte og forståelse for at ting er vanskelig. Det gjør vi alle når vi har det vondt.

Det er trist at du får tanker om selvmord og du er bare 14 år gammel og har hele livet foran deg. Slik skal det ikke være.

Noen sier at ungdomstiden skal være så fantastisk og spennende, men for mange er den tiden faktisk veldig vanskelig. Det skjer store forandringer i hjernen og kroppen, sterke følelser er i sving og de fleste blir veldig opptatt av å være "bra nok" blant venner. Det er også en periode i livet hvor det er lett å sammenligne seg med andre og mange føler ikke de er bra nok i den sammenligningen.

Det blir lett en sterk frykt for å falle utenfor fellesskapet, bli ensom og avvist av andre.

MEN det blir lettere, det lover jeg deg. Det finnes alltid en annen løsning enn å ta sitt eget liv. Livets oppturer og nedturer kan også gjøre oss sterkere og bedre rustet til å tåle fremtidige nedturer.

Hjernen er ikke ferdig utviklet før slutten av tenårene og da blir det også ofte lettere å håndtere alle de sterke følelsene og kaotiske tankene.

Det kan kanskje hjelpe deg å snakke med noen om de tankene og følelsene som du strever med om dagen. Kanskje du vil møte mer forståelse og støtte hos f.eks. helsesykepleier/psykisk helsearbeider/rådgiver/sosiallærer på din skole eller HFU?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no