Spørsmål og svar

Jeg har opplevd noen opp- og nedturer i livet, og vil snakke med noen

Jente, 18

Hei, jeg har alltid opplevd opp og nedturer i livet. Jeg har vokst opp alene med to foreldre som har drukket mye. Jeg har alltid vært litt uheldig i livet ellers også. På veien har jeg lært det å takle vonde situasjoner. I løpet av de siste 2 årene har min mamma og bestefar død. Prikken over ien var når meg og kjæresten slo opp. Dette er ca 3 månder siden. Jeg tenker fortsatt på han og mamma hele tiden. I det siste har jeg kjent veldig på at jeg er sliten. Jeg har det ikke så bra. Jeg har begynt å få tanker om selvmord. No mer en noen gang. Disse tankene kommer hver kveld. Og jeg kan ingeting for det. Jeg prøver alt for å få de vek. Det er som at jeg ikke har kontroll over mitt eget hode. Disse tankene skremmer meg. Jeg har ikke tenkt å ta mitt eget liv, men tankene er der selv om. Jeg vil spørre om hjelp, men jeg er redd jeg blir tolket feil. At noen tar det for seriøst. Jeg trenger tips til hva jeg kan si og eventuelt hvor jeg kan få den hjelpen jeg trenger.

Hei.

Så bra du skriver til oss når du har lyst til å åpne opp om hvordan du har det, og ikke helt vet hvordan du skal starte.

For det første er det ikke sånn at det å få selvmordstanker betyr at du egentlig har lyst til å dø, og det skal også helsepersonell du snakker med vite.

Det det er, er et sterkt tegn på at du har det vanskelig og vondt, og trenger noen å snakke med.

Ofte kan selvmordstanker handle om at vi ønsker å ha det annerledes enn vi har det. Så at noe begynner bli for slitsomt eller for trist, og vi blir redde for at hele livet fremover skal fortsette å være sånn.

Men livet endrer seg hele tiden, og sannsynligheten for at du får det annerledes er større enn at alt fortsetter som dette.

Du kan snakke med noen du kjenner og stoler på, som venner eller noen i familien din. Hvis det kjennes for skummelt og vanskelig ut, eller du ikke kjenner du har noen det passer å snakke med, har du andre alternativer.

For eksempel kan du snakke med helsesykepleier på skolen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Det er også mulig å snakke med hjelpetelefoner, enten ved å ringe eller chatte.

Det er ikke sånn at du trenger å vite helt hva du skal si, eller hvordan du skal si det. Mange tror det, og er som deg redde for å bli misforstått.

Samtidig er det sånn at hva du faktisk tenker og føler, og hva det betyr, lettere kan komme frem ved at du får snakket med noen.

Det er en del ganger gjennom å snakke at vi blir tydeligere, det er ikke så lett å finne ut av alt dette på egenhånd.

Du har også startet med å formulere en hel del av det som plager deg og foregår i denne meldingen til oss. Da kan du bruke det du har skrevet her, og rett og slett ta det med deg til den du bestemmer deg for å snakke med.

Du beskriver at du er sliten og trist, og at du har hatt flere voldsomme påkjenninger. Du får mørke tanker, spesielt når du skal sove eller på natta.

Noe som er litt typisk, siden vi har mindre forsvar da og vi er slitne etter dagen som har vært.

Samtidig skiver du fint om at du ikke vil bli misforstått, og det er også fint å kunne snakke om.

Helsepersonell som snakker med deg vil kunne ta noe som kalles en selvmords-risiko-vurdering, men det betyr ikke at de mener du ønsker eller vil ta livet ditt.

Det handler om at de jobber for å få tak i hvor mørkt du tenker, og så de passer på at du får den hjelpen du trenger.

Det å kunne få tanker om selvmord og døden når livet blir strevsomt er ganske vanlig, som betyr at det ikke nødvendigvis skjer noe annet enn at du får rom til å snakke med de du åpner opp til.

Tanker og følelser kommer og går, og selv om det kan være fristende å jobbe for å skyve de strevsomme unna, fungerer det sjeldent.

Jo mer du forsøker å unngå tankene dine, desto sterkere kan de dytte seg på. Det er fordi hjernen vår ikke er så god på å forstå hvordan den ikke skal tenke på det den tenker på.

Altså, om du sier til deg selv “ikke tenk på en rosa elefant” eller om du sier til deg selv “tenk på en rosa elefant”, så vil du merke at begge de beskjedene setter i gang de samme tankene - du tenker på en rosa elefant.

Det som kan fungere er å jobbe for å utsette tankene, altså si til deg selv at du kan tenke på hvor trist og vanskelig noe er i morgen ettermiddag (for eksempel), men du skal ikke tenke på det nå når du skal sove.

Eller du kan øve deg på å velge andre ting å tenke på. For eksempel hva som har vært bra i løpet av en dag, hva du gleder deg til neste dag, eller noe du har lyst til å øve deg på eller lære deg.

Hjernen aksepterer utsettelser, og den aksepterer skift i oppmerksomhet. Du kan merke at tankene du ikke vil ha kommer tilbake, og det er øvelsessak å skifte fokus - det er ikke enkelt - , men det er mulig.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og håper noe av alt dette hjelper deg til å få snakket med noen om hvordan du har det for tiden.

Til sist er det viktig at du husker at det er helt normalt, og ganske typisk, å tenke på brudd når det nylig har skjedd og du kan kjenne på kjærlighetssorg. Da er det også typisk at andre tap kommer tydeligere fram igjen, og er noe du tenker mer på denne perioden.

Jeg ønsker deg lykke til og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 31.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål