Jeg sliter med å akseptere tankene mine, er redd for å bli gal

Hei.

Det høres ut som du egentlig er i gang med å jobbe godt med det du er redd for.

Det som er viktig å vite og etablere for deg selv er at tanker ikke er farlige. Hjernen vår lager tanker hele tiden, og vi kan tenke alt mulig rart, uten at det betyr noe spesielt.

Du blir ikke gal av tanker i seg selv, tanker er ikke mer sanne enn noe annet - vi tenker både sanne og usanne ting -, og du blir ikke gal av å være redd for tankene heller.

Men det er klart at det kan være stressende og slitsomt for deg. Det å være redd for tankene dine, og være redd for å bli gal av dem eller stresset, kan så klart slite deg ut.

Som du er inne på selv er det også sånn at det å tenke på at du ikke skal tenke på tankene i seg selv gjerne gjør at du tenker mer. Det er som å tenke "jeg skal ikke tenke på den rosa elefanten i rommet".

Når vi fokuserer på det vi ikke skal gjøre eller tenke, så aktiverer vi de samme banene i hjernen som når vi tenker på eller gjør det vi skal gjøre.

Derfor hjelper ikke det så mye.

Når du får tanker du ikke liker eller som er ubehagelige, annerkjenn at de kommer - som du er inne på at du gjør. Du kan tenke "oi, der kom det en ubehagelig tanke, men den er ikke farlig. Det er bare en tanke, og tanker er ikke farlige".

Kanskje må du jobbe med det over tid, og øve en del på å minne deg selv på dette.

Så kan du også øve deg på å tenke noe annet. I stede for å tenke på hva du ikke skal tenke eller fokuserer på det ubehagelige du tenker, jobb med å aktivt velge andre ting å tenke på.

På den måten kan du trene på å ta tilbake kontrollen på tankene dine.

Vi har en tendens til å tro veldig på det vi tenker, og samtidig oppleve at vi ikke har kontroll på tankene våre. Men ofte kan vi trene mye mer på hva vi velger å tenke på, enn vi tror.

Det betyr ikke å panikk-jobbe for å unngå det som er ubehagelig, men å heller si til seg selv: "Ja, der kom det en ubehagelig tanke, men den velger jeg å ikke gå inn i. Jeg vil nå heller fokusere på en god ting som har skjedd i det siste, eller noe jeg ser frem til" (for eksempel).

En annen ting du kan gjøre er å sette av tid til deg selv i løpet av døgnet, for å tenke alt det du ikke har så lyst til å tenke på, men som likevel dukker opp i hodet ditt.

Du kan kalle det en bekymringstime, eller sette av 20-minutter til ubehagelige tanker og skrive dem ned.

Resten av døgnet, om du merker noe dukker opp, kan du si til deg selv at du skal tenke på det i bekymrings-/ubehagstiden din.

På den måten kan du få en avgrensning, og en pause; samtidig som du ikke bare unngår det som er vanskelig. Det er nemlig ikke så realistisk å bare dytte ubehagelige tanker unna, da har de en tendens til å komme oftere og plage deg mer.

Til sist vil jeg si at det gjerne er sånn at tanker og følelser hører sammen. Som du er inne på kommer det gjerne kjipe tanker når du har det vondt og vanskelig.

Det er ganske naturlig. Når vi blir triste eller redde tenker vi mer trist og skummelt.

Det kan også være kjekt å huske på, og minne seg selv på når det kommer krevende tanker. "Nå tenker jeg skummelt fordi jeg er stressa og redd", eller "nå tenker jeg triste tanker, kanskje er det fordi jeg er trist".

På den måten kan du sortere litt bedre hva det er som skjer med deg og rundt deg, og på den måten løse opp både tanker og følelser.

Det kan hjelpe å snakke med noen rundt deg for å få dette til lettere, eller eventuelt bruke skriving. Når vi må formulere det vi føler og tenker på, så blir det en del ganger mye tydeligere for oss hva det er som faktisk foregår.

I tillegg kan det hjelpe veldig å snakk med venner og familie, fordi du da kan få trøst, støtte og hjelp med det som er vanskelig.

Jeg håper dette hjelper deg videre, og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no