Føler angst når jeg er rundt faren min. Hvordan får jeg vekk frykten?

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at din fars humør har preget - og preger deg mer enn det som er OK. Han er voksen, og da er det han som har hovedansvaret for at det er trygt og godt for deg å være hjemme. Å være uforutsigbar og å gå fra "1 til 100", er det motsatte av å være trygg og stabil, så det er forståelig at dette gjør noe med deg, at du får en angstfølelse som følge av at du ikke kjenner deg trygg rundt han.

Du forteller at du også fikk mye kjeft av faren din da du var barn. Dette er trolig med på å øke angstfølelsen din nå. Grunnen er at skremmende og vonde erfaringer fra barndommen kan sette seg fast i kroppen og fortsetter å minne om at det kan bli farlig igjen. Gamle erfaringer opprettholder angsten, som en slags beskyttelse mot mulige nye farer. Gir det mening å se det sånn?

Det faren din har gjort - og gjør, er faktisk å tenke på som en form for vold, som kalles latent vold. Det handler om at barnet konstant må være på vakt, fordi man aldri vet når den voksne blir sint eller skremmende. Du kan lese mer her om latent og psykisk vold, og se om du kjenner igjen noe. Hvis du kjenner igjen noe kan du lese videre om hva du da bør gjøre, for det står det også om i artiklene.

Du spør hvordan du skal få vekk frykten. Ettersom den har vært med deg i såpass langt tid og fått lov til å sette seg fast, så tenker jeg at det kunne være godt for deg å få pratet med noen om det du bærer på. Både av følelser her-og-nå, men også av tidligere erfaringer fra du var yngre. Det er mye å takle dette alene. Ved å bearbeide noe av det du har opplevd og å få hjelp til å finne en tryggere måte å leve på (kanskje du bør flytte ut?) så vil nok frykten din avta.

Det første jeg lurer på er om du har noen andre voksne utenom faren din som er trygge for deg og som du kan snakke med? Det er i alle fall viktig at noen i nettverket ditt vet hvordan du har det inni deg, og i relasjon til faren din. De kan støtte deg og kanskje til og med snakke med faren din for deg? Det kan hende det er lettere for han å ta det du opplever på alvor dersom en annen voksen sier ifra sammen med deg/for deg. Hvis han forstår alvoret kan det hende han endrer seg på ordentlig.

Du kan også kontakte noen som har som jobb å snakke med ungdommer for å forsøke å jobbe med frykten. Jeg vil anbefale at du enten tar kontakt med helsestasjon for ungdom eller med et familievernkontor. Disse stedene kan du ringe på egenhånd, du trenger ikke si ifra til faren din først. Det er gratis å henvende seg dit, og de som jobber der er gode på å snakke ungdommer som ikke føler seg trygge i familien sin. På et familievernkontor kan de i tillegg veilede faren din i sinnemestring hvis han ønsker, og hjelpe han med å forstå hvordan han skal gjøre det tryggere for deg hjemme. Du kan godt si at vi på ung ba deg ringe.  

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha det vanskelig hjemme med sinte foreldre og om frykt/angst og hva man kan gjøre for å hjelpe seg selv. Hvis du leser de artiklene får du ennå flere tips. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no