Har angst for å bli kidnappet. Går til helsesykepleier. Vil ikke til BUP.

Hei

Det høres slitsomt ut for deg å være så redd for å bli kidnappet. Det høres ut som om det er blitt en begrensning i livet og livsutfoldelsen din.

Du vet sikkert at risikoen for å bli kidnappet i Norge er ekstremt liten. De få gangene det har skjedd, er det primært rettet mot privilegerte personer (F.eks. Hagen saken for noen år siden). Det finnes også noen få barne-bortføringssaker, men det handler også om barn av ikke-etnisk norske familier. Selv det er også ekstremt sjeldent i Norge. 

Men du er ikke alene om å være redd for å bli kidnappet. Det verserer mye historier på nettet, de fleste er laget for å skremme. De tilfellene som er reelle, har stort sett ikke funnet sted i Norge.

Men du har vært redd for å bli kidnappet i flere år og det er tydelig for meg at denne angsten påvirker deg slik at du ikke klarer f.eks. å sykle til skolen og at angsten gjør det vanskelig for deg å være sosial med dine venninner. Jeg tenker derfor at du har behov for mer hjelp enn det du har i dag av helsesykepleier på skolen din. Jeg anbefaler deg å snakke med både dine foreldre og med helsesykepleier om at du trenger mer hjelp. Helsesykepleier og dine foreldre kan hjelpe deg med mer hjelp og BUP kan være en veldig godt alternativ for deg når du har slitt med angst for å bli kidnappet så lenge og det helt tydelig går utover livet ditt.

Når du tenker at du er redd for å bli kidnappet så er hjernen din på vakt og snapper opp signaler på det du frykter i omgivelsene og på nettet.

Dette går det heldigvis an å gjøre noe med - fornuftsmessig forstår du sikkert at sjansen for å bli kidnappet i Norge nå er nærmest lik 0.

Når man skal øve seg på å overvinne frykten må man begynne forsiktig. Se for deg at du går en tur hver dag og at dette går bra. Se for deg at folk rundt deg stopper, biler stopper, men at det ikke skjer noe. For å bli kvitt frykten må du erfare at det å bevege seg ute ikke er farlig, så gå turer, gjerne sammen med noen i begynnelsen, deretter alene, mens du demper frykten med å minne deg selv på at det går bra.

Snakk med helsesykepleier og dine foreldre om at du trenger mer hjelp. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no