Noen andre ser på meg gjennom mine egne øyne.

Hei.

Takk for at du skriver til oss i ung.no og ber om råd.

Jeg forstår godt at det er plagsomt å ha slike tanker og fornemmelser om at andre ser på deg og vurderer deg gjennom dine øyne.

Det er ikke uvanlig å få plagsomme og uønskede tanker som ikke vil gi slipp, spesielt i ungdomstiden. Mange skriver til oss og forteller om hvordan frykt-tanker påvirker hverdagen.

Dessverre så har vi mennesker en hjerne som ikke er programmert til å "ha det bra", men til overlevelse og problemløsning. Mange bruker derfor mye tid på å trusselovervåke omgivelsene og kan derfor lett finne "tenkte farer".

Hos deg så har frykt-tanker fått litt for stor plass og dermed makt over deg.

Du vet jo med fornuften at du ikke blir overvåket, likevel klarer hjernen din å finne argumenter og signaler på det motsatte. Dårlig gjort av hjernen!

Prøv om du kan se på "overvåkingstankene" som en nabo du ikke liker; Selv om han kommer og ringer på døra di, trenger du ikke å åpne opp. Du trenger ikke å invitere han inn. Du kan bekrefte for deg selv at han er der, men ikke gi han oppmerksomhet.

Det mest irrasjonelle høres logisk ut inni hodet ditt. Du blir derfor nødt til å se det utenifra, vurdere deg selv utenifra med fornuften og din logiske sans, ikke lytte for godt til innsiden; tanken og fryktfølelsen!

Det er holdningen til overvåkingstanken som er viktig. Gir du den mye verdi, vil den få makt over deg. En tanke er bare en hendelse i sinnet og er ikke farlig.

Snakk gjerne med noen om disse tankene. Prøv å latterliggjør og bagatelliser dem for deg selv, for de fortjener ikke mer enn det når de ødelegger så mye for deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no