Jeg føler noen ser på meg ganske ofte, eller overvåker meg.

Jente, 14

jeg føler noen ser på meg ganske ofte, eller overvåker meg. jeg kan begynne å tro at noen har kamera eller mikrofon når jeg har tenkt eller sagt noe uten at de er tilstede, så når vi er sammen, så snakker de om det jeg tenkte/sa, hvis det ga mening. hos pappa feks, når han har dratt på butikken og jeg går ned for å hente noe å drikke og får lyst til å ta noe godteri så føles det ut som at han har et kamera som følger med, og det stopper meg fra å ta. det stopper meg også fra å gå og se rundt i stua siden jeg ikke pleier å være der, se rundt etter nye ting for eksempel. jeg skulle gå bort til vinduet mitt i stad og åpne det og trekke ned gardinen, det er masse tåke ute og man ser nesten ingenting. da følte jeg at jeg måtte forte meg å åpne og trekke ned fordi jeg var redd for at noen sto og så på meg og hadde tenkt til å skyte meg. jeg har ikke noe under sengen, det er helt åpent, så jeg forta meg tilbake sånn at ingen kunne dra meg under der. er sånne tanker og følelser normalt?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Takk for at du skriver til oss i ung.no og ber om råd.

Det er ikke uvanlig å få slike tanker, spesielt i ungdomstiden. Mange skriver til oss og forteller om hvordan frykt-tanker påvirker hverdagen deres.

Dessverre så har vi mennesker en hjerne som ikke er programmert til å "ha det bra", men til overlevelse og problemløsning. Mange bruker derfor mye tid på å trusselovervåke omgivelsene og kan derfor lett finne "tenkte farer".

Hos deg så har frykt-tanker fått litt for stor plass og dermed makt over deg.

Du vet jo med fornuften at du ikke blir overvåket, likevel klarer hjernen din å finne argumenter og signaler på det motsatte. Dårlig gjort av hjernen!

Prøv om du kan se på "overvåkingstankene" som en nabo du ikke liker; Selv om han kommer og ringer på døra di, trenger du ikke å åpne opp. Du trenger ikke å invitere han inn. Du kan bekrefte for deg selv at han er der, men ikke gi han oppmerksomhet.

Det mest irrasjonelle høres logisk ut inni hodet ditt. Du blir derfor nødt til å se det utenifra, vurdere deg selv utenifra med fornuften og din logiske sans, ikke lytte for godt til innsiden; tanken og fryktfølelsen!

Det er holdningen til overvåkingstanken som er viktig. Gir du den mye verdi, vil den få makt over deg. En tanke er bare en hendelse i sinnet og er ikke farlig.

Snakk gjerne med noen om disse tankene, prøv å latterliggjør og bagatelliser dem, for de fortjener ikke mer enn det når de ødelegger så mye for deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 17.9.2023