Jeg har slitt med dødstanker i 2 snart tre år nå.

Hei,

Takk for at du deler dette med oss i ung.no

Jeg forstår at det er veldig fortvilende å gå rundt med slike tanker, du blir sikkert også redd og lei deg av å ha dødstanker.

Det er ikke uvanlig at sånne ting tar tid, det er ingen quick fix på ubehagelige tanker. Tanker som gjør deg redd og fortvilet, og som du kanskje prøver å unngå, har en tendens til å komme tilbake, nettopp fordi tankene påvirker følelsene i så stor grad.

Dessverre så har vi mennesker en hjerne som ikke er programmert til å "ha det bra", men til overlevelse og problemløsning. Mange bruker derfor mye tid på å scanne kroppen og omgivelsene og kan derfor lett finne "tenkte farer".

Hos deg så har frykt-tanker fått litt for stor plass over for lang tid og dermed makt over deg.

Du vet jo med fornuften at du ikke skal dø, du er jo ung og skal leve sikkert 80 år til, likevel klarer hjernen din å finne argumenter og signaler på det motsatte. Dårlig gjort av hjernen!

Det mest irrasjonelle kan høres logisk ut inni hodet ditt, fordi du klarer å overbevise deg selv om det motsatte. Du blir derfor nødt til å vurdere deg selv med fornuften og din logiske sans, ikke lytte for godt til innsiden; tankene og fryktfølelsen! De gir deg feil informasjon.

Det er holdningen til dødstankene som er viktig. Gir du den mye verdi, vil den få makt over deg. En tanke er bare en hendelse i sinnet og er ikke farlig.

Prøv også å bagatellisere dødstankene, minn deg selv på at det bare er tanker, ikke virkelighet, for de fortjener ikke mer enn det når de ødelegger så mye for deg.

Du følges opp av bup, lege og helsesykepleier. Selv om det ikke hjelper deg nå, så vil det hjelpe med tiden. Det er likevel det du forteller deg selv, som er viktig.

Selvsagt kan du fortelle foreldrene dine om de tankene. Det er jo bare tanker, og de er ikke farlige. Det er veldig vanlig å ha slike tanker i barne- og ungdomsårene. Kanskje de kan kjenne seg igjen fra når de selv var barn og tenåring? Det kan hjelpe å vite at dette går over av seg selv.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no