Hvorfor trekker venninnen min seg unna meg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre.

Å føle seg alene og utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute. Det å bruke tid på å tenke hvorfor fører sjelden til løsning, da det beste er å snakke sammen for å få svar.

Det er mange som synes at ungdomstiden er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Er det slik så er det også normalt at man prøver å trekke seg unna eller gruer seg til å møte andre.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Hvis du ikke tør å føle på de følelsene og tankene du har så kan det hele virke veldig komplisert ut for deg. Det å ha sosial angst er vondt og vanskelig, men husk at de som sliter med dette gjør det av en grunn. Det å tørre å stå i følelser er en treningssak, men trekker man seg unna hele tiden så får man heller ikke trent på dette. Da opprettholder man de strategier der det gir deg fred og ro det vil si når du trekker deg unna.

Hvis du føler behov for å finne ut hvorfor venninnen din blir borte så kan du prøve å avtale å møtes, og prat om alt som har skjedd. Er dere ærlige med hverandre, slipper dere å tenke på å måtte “gå rundt grøten” i samtalen, og vil føle at dere kan stole på hverandre. Fortell at du synes det er trist at dere har mistet kontakten, og at du veldig gjerne vil ha venninnen din som venn igjen. Så kan dere snakke om hvorfor ting ble som det ble, og bli enige om å få bedre kontakt igjen, hvis dere vil det. Da er dere et langt stykke på vei!

Hvis du ikke synes at dette er noe du trenger å få svar på så kan du velge noe annet. Du har gjort deg noen dårlige erfaringer, men det betyr ikke at de neste gangene trenger å bli like.

Du kommer også langt ved å tørre å være den som starter en samtale og hilser på folk rundt deg. Når du er åpen og prater med andre, vil folk prate tilbake. Mange beundrer de som alltid prater med folk og vet hva de skal si. Du kjenner kanskje noen i klassen eller blant dine gamle venner som var skikkelig god på det. Hva er det de gjør og sier som får dem til å virke trygge? Mange vil gjerne være et midtpunkt, men holder seg i bakgrunnen. Det vil si at noen er mer komfortable i sosiale situasjoner enn andre- sånn er det bare. Øv deg på en av delene hvis det er noen du vil bli flinkere på.

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.