Hvorfor vil ikke vennen vår lengre være sammen med oss?

Hei

Så flink du er til å forklare hvordan du har det. Det er helt forståelig at du synes at dette er veldig leit og at du savner vennen din.

Ungdomsårene er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan være grunnen til at vennen din nå er så usikker på hvem han er, hvilke interesser han skal ha og hvordan rolle han skal ha videre i sin ungdomstid.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen som arbeider hardt med å finne ut hvordan man skal være videre fram i tid. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig både for deg og han. Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i seg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, han kjenner ikke helt seg selv igjen og dette merker også du som er rundt han.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare han som gjennomgår denne utviklingen, men kanskje mange klassevenner også. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre. Det trenger ikke å være slik for alltid, men kanskje i en periode framover, det er nok bare å vente å se.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Da skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg?

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Det er kjempefint at du har venn nr 3 og dele dette med. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.