Jeg føler meg litt utestengt. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du opplever dette. Det er helt forståelig at du synes at det er leit at du begynner å føle deg litt utenfor i gjengen. Det kan jo være mange grunner til dette, så fint om du klarer å se om det har skjedd en endring hos deg eller hos dem.

Det er mange som synes at det å omgås andre er vanskelig og sliter med å finne seg til rette. Ungdomsårene er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette.

Det er en naturlig overgang fra det å være ungdom og til å bi en ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men vennene dine er også der. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Det å snakke om at livet består ikke bare av å være glad, men også av usikkerhet, redsel, tristhet, sinne osv. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om dette for å klare å gjøre den endringen du trenger. Det å bi stett og forstått og tatt med i et arbeid eller i bestemmelser er også viktig. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Da skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg?

Det er mange som har følt at de har vært litt "utenfor", selv om de er med i en gjeng. Det vil si at det er nesten bedre å bare ha noen å henge med og etter enn å være alene. Da er man stille og mange begynner etter en tid å føle seg litt usynlig. Dette er en vond følelse, men jo eldre man blir jo mer kan man tørre å hevde seg selv. Det vil si at man tør å mene noe og si noe i en gruppe. Dette kan føre til at gruppen reagerer med å ikke høre på eller kritisere det som blir sakt av nettopp deg. Kanskje er det litt slik for deg nå? Det å tørre å stå fram for den du er med hele deg og dine meninger er en prosess. Bruk derfor litt tid på å tenke om det er her du må arbeide med deg selv for å tørre å stå i situasjonen og ikke trekke deg unna. Dette er tøft, men veldig viktig for å vise hvem du er.

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken, så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Ønsker deg en fin russetid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.