Jeg blir ikke sett og hørt av min venninne. Hva gjør jeg?

Hei

Det er fint at du skriver til oss siden det nok mange med deg som kjenner seg igjen i det du beskriver. Det å vite hvorfor andre er slik de er i visse situasjoner er alltid spennende og fint å reflektere over.

Skjønner godt at du blir sliten av å stille så mye opp for venninnen din, mens du får aldri tilbake hva du trenger hos henne når ting er vanskelig for deg. Det at du gir og gir av deg selv er så klart givende for deg, men også belastende siden du ikke får noe tilbake ei heller takknemlighet fra henne for det du gjør.

Du har derfor kommet i den situasjonen der du blir veldig usikker på hva dette vennskapet skal inneholde. Skal du fortsette å gi av deg selv og ikke få noe tilbake eller skal du tørre å sette ord på det du tenker og føler? Skjønner at det er skummelt for deg, nettopp fordi at de dagene dere har det gøy sammen er så viktig for deg og dere.

Det mange ikke tenker på er at det å hevde seg selv er viktig for din utvikling. Det å tørre å si hva du trenger støtte på eller hjelp til, hva du tenker, bli akseptert og hørt på. Er det ikke rom for dette hos din venninne så er det helt normal at du føler deg alene og litt usynlig med det du gjør. Du må kanskje øve deg på å ta litt mer plass når dere er sammen? Invitere deg selv med når hun begynner sine historier, fortell hva du står i og hva du synes er vanskelig. Det å si at i går snakket dere om hennes problemer, så i dag har du noe du trenger samtaler rundt. Det å tørre å bare gjøre det og ikke være så redd for konsekvensene kan gi deg en ny stemme hos din venninne. Det du beskriver nå er at du blir lei deg og trekker deg unna og da blir du jo ikke sett eller hørt. Det er en følelse som du burde ta på alvor, slik at du ikke mister troen på din egen verdi.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om deg selv og hva du trenger for å klare å gjøre denne endringen hos henne. Det å bi stett og forstått også når dagene er vanskelig er viktig. Hvis du ikke tør og snakke om dine behov og hvordan du opplever vennskapet når det er litt vanskelig for deg, så skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen.

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.