Spørsmål og svar

Jeg tør ikke å si hva jeg mener til andre. Hva gjør jeg?

Jente, 13

Så det som er med meg er at jeg er ekstremt dårlig på å si ifra når noe har gått galt. Jeg følger bare at jeg MÅ holde det det inne og at jeg ikke vil kaste problemene mine på andre for at de har andre ting å bry seg om. Det er samme med foreldrene mine jeg sier ikke ting til dem og når de får høre om noe så sier de til meg at jeg må si ifra til dem men, det er ikke så enkelt for meg. Hva bør jeg gjøre.

Hei

Det er nok mange med deg som kjenner seg igjen i det du beskriver. Det å ikke helt tørre å si hva man mener eller har behov for. Da er det lett at man begynner å føle seg litt usynlig siden man ikke tar den plassen som andre lett kan ta.

Hvordan man tenker på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør.

Selv om du kanskje har vært litt stille og ikke helt har klart og si dine meninger eller behov så vil du sikkert merke at det blir mer stressende å være slik nå som du begynner å bli ungdom. Det å komme i puberteten og skal på ny prøve å finne sin egen identitet er krevende for mange. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men vennene dine er også der. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Dette er kanskje noe du allerede har begynt å merke blandt dine venner.

Det å kunne klare å hevde seg selv er viktig for din utvikling. Det å tørre å si hva du vil gjøre, hva du tenker og bli akseptert og hørt på. Er det ikke rom for dette i en vennegjeng eller i en familie, så er det helt normal at du føler deg alene og litt usynlig med det du gjør. Du må kanskje øve deg på å ta litt mer plass når du er sammen med andre? Invitere deg selv med, si at det hadde vært spennende og vært med eller at du tenker at det dere gjør eller det som skjer ikke kjennes rett ut for deg. Det å tørre å bare gjøre det og ikke være så redd for konsekvensene kan gi deg en ny stemme i gruppen. Nå blir du kanskje lei deg og trekker deg unna og da blir du jo ikke sett eller hørt. Det er en følelse som du burde ta på alvor, slik at du ikke mister troen på din egen verdi.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å tenke litt på hvorfor du har det slik som du beskriver. Har du fått en erfaring med at hvis du tar litt plass, så får du kommentarer på det. Har du en oppvekst der dine foreldre hele tiden har satt nye krav, uansett hvor bra du har arbeidet med ting? Har du blitt oversett og aldri blitt tatt med i bestemmelser rundt deg og som påvirket deg? Har du venner eller andre rundt deg som hele tiden vil bestemme? Da er det jo ikke rart at du er redd for å si noe. Det å tro at hvis du sier noe, eller mener noe så vil du kanskje bli holdt utenfor. Mange ungdommer som er usikre på seg selv, er ikke så flinke til å ta plass, nettopp av redsel for å bli synlig.

Blir du synlig så kommer kanskje tvilen om du er bra nok fram. Det er en skummel tanke og mange er redde for å bli avslørt som kjedelig, lite interessant, dum, kravstor osv. Men, tør du heller ikke å ta plass og teste ut dine teorier, så skapes denne fasaden du kjenner på nå, som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, mange stiller opp for andre, bryr seg om andre og hjelper dem til å finne løsninger eller få det bedre. Men, selv føler de seg usynlig fordi at ingen spør tilbake hvordan du har det.

Som du ser så er det lett at man tenker at noe negativt vil skje hvis man begynner å ta plass. Legger ved et selvhjelpsverktøy som heter Tankevirus som du kan se litt nærmere på, nettopp for å bryte de antagelsene du har nå, det som hindrer deg i å tørre å prøve.

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet og omsatt i ord:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 29.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål