Hvordan skal jeg klare å vise alle følelsene mine?

Hei

Det er helt forståelig at du synes at dette er rart. Alle har ulike erfaringer med følelser og det kan være på grunn av mange ting i livet. Det er også slik at alle er forskjellige og reagerer ulikt på situasjoner og hvordan man føler rundt dem.

Det kan være at du er fra en familie som ikke er så flink til å anerkjenne følelser. Dine foresatte har kanskje ikke latt deg være sint i oppveksten, de har kanskje korrigert følelsen og mange ber også barn forlate rommet hvis de blir sinte. Da er det jo ikke så rart at sinne må undertrykkes. Mange har en forståelse om at sinne er en dum følelse, men det er det jo ikke. Sinne er en reaksjon på at noen oppleves galt eller urettferdig. Følelsen er fin å ha, men mange kan få en adferd som ikke er akseptabel. Det er to helt forskjellige ting, men igjen så er det mange som ikke klarer å se forskjell på følelsen og adferden og det kan jo gi deg frustrasjon rundt følelsen.

Du skriver at du kjenner på tristhet og det er jo ikke så rart. Hvis du har undertrykt sinne, så har du kanskje ikke blitt akseptert i den følelsen og sinnet har kanskje kommet på grunn av urettferdighet. Da sitter du igjen med følelsen trist og da er det lettere å springe for seg selv og være alene med følelsen. Dette har kanskje blitt din oppgave i livet å gjøre andre glade slik at de slipper å se deg sint, frustrert, irritert eller trist.

Det å ikke føle seg verdsatt eller sett er ingen god følelse. Det kan føre til at du begynner å miste troen på egen verdi og det er ikke bra. Det er trist at du kjenner på dette, men håper at du kan klare å lage en liten endring i livet ditt.

Det du kan være litt obs på er at personer som gir mye av seg selv opplever mange ganger at de ikke får det samme tilbake. Dette er kanskje fordi at du aldri sier noe om dine følelser eller dine behov og tanker til andre. Det å skal være en støtte for mange, forstå hva de sliter med, hjelpe dem med å finne løsninger osv er et hardt arbeid. Det gir heller ikke rom for deg til å åpne deg, noe som igjen kan føre til at du kan bli tatt som en selvfølge. Det vil si at de synes du er godt å ha som støtte, men de klarer ikke å gi deg det samme tilbake.

Dette trenger ikke å være fordi at de ikke bryr seg om deg, men de tenker ikke over at du også har dine behov. Du vet at de aller fleste ungdommer tenker mest på seg selv. Hvordan man tenker på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Husk at det med å hevde seg selv er viktig for din utvikling. Det å tørre å si hva man vil gjøre, hva man tenker og bli akseptert og hørt på. Det å øve seg på å tørre å si hva du vil. Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om følelser. Det å snakke om at livet består ikke bare av å være glad, men også av usikkerhet, redsel, tristhet, sinne osv. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om dette for å klare å gjøre den endringen du trenger. Det å bi stett og forstått også når dagene er vanskelig er viktig. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Da skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg?

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har foreldrene dine kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.