Hvordan få hjelp når jeg har det vanskelig?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det kjentes nok litt godt ut og få satt ord på hvordan du har det.

Du skriver at du vil ikke snakke med noen om hvordan du har det og det er jo litt dumt. Står man fast i problemer, så bør det jobbes med og da er det så godt og ha noen på sidelinjen som heier på deg. Får du ikke det så kommer ensomhetsfølelsen veldig fort og det blir vanskelig å endre ting i livet ditt.

En stor utfordring for mange ungdommer er at andre ikke ser grensene dine - eller at de ikke bryr seg om dem. Hvorfor blir det sånn? Kanskje kan det være fordi du ikke sier ifra tydelig nok? Mange ganger må du hjelpe andre til å "se" de usynlige grensene, f.eks. grensene som gjelder klærne dine, ditt utseende, kropp osv. Kanskje opplever du at noen mennesker tråkker over grensene dine, selv om du sier tydelig ifra. Det er et faresignal som du skal være på vakt overfor.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset, du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Husk også at det med å hevde seg selv er viktig for din utvikling. Det å tørre å si hva man vil gjøre, hva man tenker og bli akseptert og hørt på. Er det ikke rom for dette i en vennegjeng så er det helt normal at du føler deg alene og litt usynlig med det du gjør. Det er en følelse som du burde ta på alvor, slik at du ikke mister troen på din egen verdi.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Det å snakke om at livet består ikke bare av å være glad, men også av usikkerhet, redsel, tristhet, sinne osv. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om dette for å klare å gjøre den endringen du trenger. Det å bi stett og forstått også når dagene er vanskelig er viktig. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Da skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg?

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette, så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Hvis du har eldre søsken så har kanskje de kjent på det samme? Kanskje har dine foresatte kjent på dette? Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit eller på helsestasjon for ungdom hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Som du ser så anbefaler vi alltid å snakke med noen da vi vet at det er til god hjelp for mange. Legger ved noen selvhjelpsverktøy som du kan se litt nærmere på.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.